En hjelpende hånd: Asylsøkere jobber på vingårder i Italia

vin
Asylsøkere jobber med vinproduksjon i italienske vingårder.
Reisen til Europa var lang og farlig, men nå jobber migranter blant vinrankene i en av verdens mest kjente vinregioner, italienske Toscana.
0Shares

Sommeren er like rundt hjørnet i Toscana. Vinrankene strutter av liv, og de grønne bladene skinner i gull og grønt i takt med solen.

21 år gamle Yahya Adams fra Ghana beveger hendene forsiktig gjennom løvverket og fjerner noen knopper og stilker for å gjøre vinrankene sterkere.

Han er en av 24 asylsøkere fra Afrika og Asia som jobber med stell av vinrankene på vingården Tenute Silvio Nardi sør for Siena. Druene skal senere bli årets årgang av en av Italias mest kjente viner: Brunello di Montalcino.

Arbeiderne kommer fra Togo, Sierra Leone, Guinea Bissau, Pakistan, Ghana og andre land. Ingen av dem har tidligere erfaring med vinproduksjon, men de har funnet midlertidig arbeid her gjennom en lokal gruppe som jobber for at asylsøkere kan finne lovlig arbeid på vingårder og i olivenlunder mens asylsøknaden deres behandles.

Adams syntes det er gøy å lære om vinproduksjon.

– Jeg liker å studere hvordan planten vokser, og jeg har lyst til å bli enda bedre på det jeg gjør. En dag drømmer jeg om å lære det bort til andre som kommer til Italia akkurat som meg, sier han.

Adams forteller at han selv ble holdt i fangenskap i Libya og vurderte å dra hjem til Ghana. Men så kom redningen: en båt til Italia med 118 andre flyktninger.

Etter å ha bodd på et senter for enslige, mindreårige asylsøkere reiste Adams til Belgia for å finne en jobb, men ikke lenge etter kom han tilbake til Italia.

Organisasjonen jobber for at asylsøkere skal få like rettigheter på arbeidsmarkedet som italienere, og for å holde dem unna det uformelle «coporalato»-systemet, der mange blir utnyttet og ikke får de rettighetene de har krav på. Fenomenet er utbredt i Italia, der nesten 40 prosent av sesongarbeiderne i landbruket mangler et formelt ansettelsesforhold, ifølge en observatørgruppe som overvåker hvordan organisert kriminalitet infiltrerer det italienske landbruket.

– En del kan fortelle at de har jobbet tre eller fire år på det svarte markedet, uten kontrakt, uten noenting. I praksis eksisterte de ikke. De hadde ikke tilgang til trygdeordninger, ingenting. Her har de en kontrakt, det er håp, sier Salis Godje, en av koordinatorene for Cooperativa Agricola San Francisco.

Godje kom selv til Italia fra Togo som økonomistudent, og forteller at asylsøkerne som blir valgt til programmet får opplæring i vinproduksjon via organisasjonen. Etterpå jobber de tre sesonger på vingårdene, både vinter og sommer.

Arbeiderne får sju euro i timen og jobber åtte timer hver dag, i tråd med regelverket for jordbruksarbeid i Italia. Andre som ikke er like heldige, tjener ofte kun halvparten og må jobbe mange flere timer hver dag.

Arbeiderne jobber i grupper på åtte under tilsyn av Vittorio Stringari.

– Du må være tålmodig i starten. Sånn er det med alle i ny jobb, det er en periode med opplæring. Men denne gjengen er så motivert, så det tar ikke lang tid før de gjør opp for mangelen på erfaring, sier Stringari.

Adams føler seg heldig som får jobbe og tjene nok til å sende penger hjem til familien i Ghana.

– Hvis jeg hadde jobbet med dette hjemme, ville jeg aldri klart meg.