Innvandrere hardt rammet av pandemien

IMDI-rapporten viser at integreringen går framover når det gjelder holdninger. Fortsatt er det utfordringer når det gjelder sysselsetting og barnefattigdom.
Foto: Flickr Creative Commons
IMDIs rapport "Indikatorer for god integrering" viser at innvandrere ble hardere rammet av pandemien enn resten av befolkningen. Innvandrere har vært overrepresentert blant smittede og innlagte på sykehus. I tillegg reverserte pandemien den positive trenden med mindre forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen på arbeidsmarkedet fram til 2019.
106Shares

Rapporten påpeker at de økte forskjellene i sysselsettingen skyldes at innvandrere er overrepresentert i næringer som ble hardt rammet av korona. Men all statistikk som blir presentert i rapporten har ikke sin naturlige forklaring i pandemien.

Barnefattigdom

Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lav inntekt. Barn av innvandrere deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter enn andre jevnaldrende, og dette gjelder spesielt innvandrerjenter.

Lederen for stiftelsen Minotenk, Linda Noor, kommer med følgende uttalelse til funnene i rapporten.

– For å redusere fattigdom blant innvandrerfamilier er det flere tiltak som kan ha en utjevnende effekt, som økning av barnetrygd, gratis barnehage og AKS, gratis måltid på skole og AKS, og innføring av fritidskort, sier hun.

Sysselsetting

Funn i rapporten viser at utdanningsnivå og sysselsetting henger nøye sammen. Lite utdanning er en like stor barriere på arbeidsmarkedet for majoriteten som det er for dem med minoritetsbakgrunn. Arbeidsinnvandrere har et utdanningsnivå som ligger nær øvrig befolkning. Få innvandrere med fluktbakgrunn har høyere utdanning. Derfor er andelen i arbeid i denne gruppen  lavere enn for resten av befolkningen, spesielt kvinner. Menn med fluktbakgrunn ser også ut til ha lavere arbeidstilknytning, også etter å ha bodd i Norge noen år. Mange er ansatt på deltid eller i midlertidige stillinger.

– Fast arbeid er en viktig nøkkel for å komme ut av en vedvarende situasjon med lav inntekt. Det åpner opp for muligheter til å søke boliglån, som også er viktig for å både sikre en stabil boligsituasjon for barna, og er en god økonomisk investering, uttaler Linda Noor i Minotenk.

De fleste nyankomne flyktningene går i introduksjonsprogrammet. Rapporten peker på at å fullføre utdanningen sin i Norge, uansett nivå, gir positive ringvirkninger på arbeidsmarkedet.

Foruten å videreutvikle og forbedre introduksjonsprogrammet, mener Noor at det er viktig å lære av kommuner som lykkes i å få mange nyankomne flyktninger raskt ut i arbeid. Hun er også opptatt av balansen mellom familieliv og arbeidsliv. 

– Lave prosentstillinger med ugunstige arbeidstider, som ofte er å finne innenfor yrker som ikke krever utdanning, må gjøres mer forenlig med familieliv. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, i hvorvidt de lykkes med å sysselsette flyktninger etter endt introduksjonsprogram. Det er viktig å se på de ulike lokale utfordringene, utdyper Noor. 

Økt botid gir god integrering

Norskfødte barn av innvandrere deltar i større grad i høyere utdanning etter videregående opplæring enn den øvrige befolkningen og mange har langt mer utdanning enn sin foreldregenerasjon. Det er spesielt kvinner som gjør at norskfødte med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i høyere utdanning. En annen positiv utvikling er at befolkningen i Norge har fått mer positive holdninger til innvandrere. Flere er også langt mer bevisste når det gjelder diskriminering.

https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/indikatorer-for-integrering-2021/