Mastergrad bekrefter mistillit mellom barnevernet og innvandrere

Ullensaker SV-gruppeleder: – Det kan oppstå konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet, derfor er det viktig å styrke minoritets- og relasjonskompetanse i kommunen.
Foto: Sjoerd Lammers (illustrasjon)
– En del minoritetsfamilier tror at barnevernet er ute etter å ta fra dem barna, sier Ayan Handulle (24), som har skrevet sin masteravhandling ved Universitetet i Stavanger.

En del minoritetsfamilier sliter med fattigdom, rus, psykiatri, vold og omsorgssvikt og trenger hjelp. Innvandrere er overrepresentert som mottagere av barnevernets tjenester, som var bakgrunnen for at Handulle valgte å ta for seg temaet i sin masteroppgave. Det skriver Aftenposten.

Hun har gjort kvalitative intervjuer med familier med somalisk, iraksk, polsk og kongolesisk bakgrunn og med barnevernsansatte.

– Manglende informasjon fører til avmaktsfølelse. Minoritetsfamilier opplever at de ikke får vite hvorfor barnevernet blander seg inn i livet deres. De føler seg overkjørt. Det skaper frykt – som sprer seg til andre innvandrerfamilier, sier Handulle.

Uriktige oppfatninger hos barnevernet
Også i rapporten «Somaliere i Oslo» fra den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF) blir norsksomalieres mistillit til barnevernet fremhevet som svært bekymringsfullt.

Rapporten konstaterer at ansatte i barnevernet ikke har tilstrekkelig kompetanse om hvordan somaliske familier fungerer. Dessuten kan barnevernet, ifølge studien, ha uriktige oppfatninger om sosial og kulturell praksis. Kommunikasjon i form av språklig og interkulturell forståelse er et betydelig problem.

I Handulles masteroppgave oppgir saksbehandlere at det er innvandrerfamiliers språkproblemer og manglende forståelse for systemet som gjør samhandlingen utfordrende. Økt brukermedvirkning kan ha stor betydning.

Da familier endelig fikk informasjon om sine rettigheter og plikter og hvorfor barnevernet var inne i bildet, avtok frykten. Dermed kunne familier som åpenbart trenger hjelp, dra nytte av hjelpetiltak, i stedet for at barnevernet måtte gå inn med tvang.

Ekspertråd jobber med saken
– Vi er klar over problemstillingen, og det er viktig for oss å styrke kulturkompetansen og kultursensitivitet i barnevernet, sier direktør Mari Trommald i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Direktoratet har nedsatt et ekspertråd med 17 personer som har blant annet polsk, iransk, somalisk og indisk bakgrunn. Hensikten er å få innspill om hvordan tilliten kan bli bedre.

Rådet skal bidra til å utvikle en strategi for barnevernets inkludering av etniske minoritetsperspektiver.

Illustrasjonsfotoet til saken.