Foto: Kristian Mendoza
I mai satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skulle vurdere koronatiltak rettet mot innvandrere, samt å kartlegge årsaker til vaksineskepsis blant folk med innvandrerbakgrunn. Nå har de overlevert sluttrapporten til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Mer utsatt for smitte
Smitten i Oslo har tidligere vært høyest blant folk som er født i land utenfor Norge, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Ifølge rapporten har enkelte grupper innvandrere har gjennom hele koronapandemien vært mer utsatt for smitte og covid-19-relaterte innleggelser enn resten av befolkningen. I tillegg har det vist seg at personer med innvandrerbakgrunn er noe underrepresentert i vaksinestatistikken.
Ved overleveringen trakk ekspertgruppen frem bosted, sosioøkonomiske forhold og reiser til land med høyt smittetrykk som mulige forklaringer.
Sammensatte årsaker
– Det er sammensatte og komplekse årsaker til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert for smitte og innleggelser under pandemien, sier Libe Rieber-Mohn, som har ledet ekspertgruppen, på pressekonferansen i forbindelse med lanseringen av rapporten.
Hun peker likevel på faktorer som bosted, sosioøkonomiske forhold, reiser til land med høyt smittetrykk som delvis forklaringer.
I rapporten heter det at arbeidet med testing, isolasjon, smittesporing og karantene ikke ser ut til å ha vært like effektivt overfor alle miljøer. Lavere helsekompetanse og språkkompetanse i deler av innvandrerbefolkningen, kombinert med lavere kunnskap om de aktuelle innvandrermiljøene i helsevesenet kan ha bidratt til dette.
Utfordringer ved integrering
Ekspertgruppen mener også at pandemien har bidratt til å synliggjøre enkelte underliggende utfordringer ved integreringen i landet.
– Det har vært mangel på kunnskap om en mangfoldig og sammensatt befolkning. Svake språkferdigheter, sosial og økonomisk segregering og lavere sysselsetting har bidratt til å øke sårbarheten i enkelte deler av innvandrerbefolkningen, sier Rieber-Mohn.
I ekspertgruppens rapport står det at det er lite kunnskap om de faktiske årsakene til at andelen vaksinerte er lavere i enkelte fødelandsgrupper som Irak, Somalia, Polen, Eritrea, Litauen og Syria.
– Vi vet ikke om hvor mange som faktisk har mottatt et tilbud om vaksine, eller hvor mange som har mottatt et tilbud som de forstår. Det er også en mulighet for at enkelte har fått vaksine utenfor Norge, sa Rieber-Mohn.
Drop-in og pop-up
Ekspertgruppen foreslår pop-up og drop-in for å få flere innvandrere til å ta vaksinen, skriver Nettavisen.
For å nå ut til flere med innvandrerbakgrunn med koronavaksiner, foreslår ekspertene at myndighetene bør gjøre vaksineringen enda mer tilgjengelig, ta i bruk flere innkallingsformer- og kanaler for å informere om tilbud om vaksine, samt bruke flere språk og benytte fastlegene mer systematisk for å gi bedre informasjon.
En måte å få flere innvandrere til å ta vaksine på, i lys av at de fleste i risikogruppene snart er ferdigvaksinert, er å tilby «drop-in-vaksinering» som er mer fleksible med tanke på plassering og åpningstider.
«Pop-up-vaksinering» blir også nevnt som et tiltak, der myndighetene kan tilby vaksiner ved arbeidsplasser, idrettsbaner og kjøpesentre.
«Denne anbefalingen forutsetter god tilgang på vaksiner og at man har kommet i en fase av utrullingen der det er et overskudd av vaksiner», understreker ekspertgruppen i rapporten.
Fungert som forstørrelsesglass
– Det er ingen tvil om at pandemien har fungert som et forstørrelsesglass på levekårsvilkår og integreringsutfordringer, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby på pressekonferansen ifølge vg.no.
Melby sier hun har vært klar over at det har vært en del stigmatisering rundt innvandringsbefolkningen under pandemien, og løfter fram enkeltpersoner og organisasjoner som har lagt ned ekstraordinært arbeid.
– Vi satte tidlig i gang egne tiltak rettet mot innvandrergrupper. Det var alt fra oversettelse til å gi ekstra tilskudd og midler til arbeidet rettet mot innvandrermiljøer.
Ekspertgruppen består av ledende skikkelser fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratetet, NAV, Folkehelseinstituttet, samt forskere og professorer både med og uten innvandrerbakgrunn. Til sammen har de laget en liste på 23 tiltak, ifølge imdi.no
