Foto: Unsplash
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Kan årets stortingsvalg tolkes som et signal på at ytterkrefter i det norske politiske spekteret får mer innflytelse?
Rødt har gjort et gjennombruddsvalg, mens Frps nedgang stoppet etter å ha finpusset profilen fra liberal til populistisk. Klimapartiet MDG, som går inn for radikale tiltak som total utfasing av norsk oljenæring, gjorde sitt beste valg, tross sperregrenseglipp. Sp gjør stor fremgang på bakgrunn av et antisentraliseringsopprør, og SV, som også øker oppslutningen, trekker Ap mer mot venstre.
Sylo Taraku i Tankesmien Agenda viser til Rødts store fremgang som en sterk korreks mot åtte år med høyrepolitikk, mer enn styrking av ytterpunktene.
– For meg er ikke valgresultatet noe som styrker ytterkreftene. Det er historisk at
Rødt for første gang kommer over sperregrensen, mens Demokratene kom ikke inn i Stortinget, og Frp med Sylvi Listhaug i spissen har tatt avstand fra nasjonalkonservative krefter i eget parti. Det blir spennende å se hvor opposisjonelle Rødt kommer til å være, men et Frp i fri dressur vil trolig rendyrke en mer høyrepopulistisk enn nasjonalkonservativ profil i årene fremover mot neste valg. De kommer i hvert fall til å fortsette å markere seg som opposisjon til alle andre i klimadebatten.
Spennende ny situasjon
Et nytt og mer venstreorientert Storting endrer ikke situasjonen rundt de kommende forhandlingene om regjering.
– Ap, Sp og SV har erfaring med å regjere sammen. Vi vil få en regjering som må satse på å være styringsdyktig, og som vil ofte se seg nødt til å inngå bredere kompromisser og forlik. Jeg tror ikke at ytterkantene vil sette agendaen.
Norge som unntak
Var det noe som valget viste, er at Norge er et unntakstilfelle i forhold til mange andre land i Vesten.
Taraku tror heller ikke at samfunnsdebatten vil bli sterkere polarisert.
– Vi ser jo hvordan sterke konflikter preger andre liberale demokratier i Vesten som USA og flere andre europeiske land. I Norge ser vi visse tendenser, i temaer som klima, innvandring og sentrum-periferi. Likevel er skillelinjene ikke i nærheten av det som man opplever andre steder.
Han mener denne særegne demokratiske kulturen i Norge er kulturelt og historisk betinget.
– Talene fra partiledere på valgnatten var edruelige. Støre og Solberg var spesielt rause og samlende. Her ser vi en slags kontinuitet og vilje i respekten for hverandre tross for ideologiske forskjeller. I Norge ligger det en kultur for at folk som står på ulik side av partiskillene ser hverandre som opponenter, fremfor fiender, slik det er tilfelle i mer splittede og polariserte samfunn.
Internasjonale trender påvirker norsk politikk
Leder i tankesmien Manifest, forfatteren Magnus Marsdal, har en ganske annen oppfatning av situasjonen. Ifølge han viser valget fallende oppslutning om «establishment»-partier som Høyre og Ap, antakelig fordi en økende andel av velgerne opplever at det bestående ikke leverer.
– Trenden har snudd fra økende trygghet og velferd til ekstrem ulikhet og økende utrygghet. Underoppfylte forventninger hos yngre mennesker, som nå har utsikter til svakere økonomisk trygghet enn foreldregenerasjonen, gir radikalisering til venstre. Det gjelder også klimasaken, der systemet så definitivt ikke har levert.
Ytterpunktene kan styrke seg, ifølge Marsdal, som tror spesielt Frp kan gjøre et godt valg om fire år.
– Partiet trives mye bedre i opposisjon, og nå havner konkurrenten Sp i posisjon. Sylvi Listhaug vil forsøke å gjøre Frp til det ledende opposisjonspartiet fram mot neste valg. Hvorvidt hun lykkes kommer dels an på i hvilken grad det rødgrønne styret klarer å prioritere folk flest framfor milliardærene, og dels på hvilke saker som får dominere i mediene. Hvis det er innvandrings- og kulturspørsmål ligger Frp godt an. Blir det klasse- og interessespørsmål som dominerer, er det verre for Listhaug.
Rødts gjennombrudd
Rødt ligger også godt an til å vokse som ledende opposisjonskraft på venstre fløy, fremhever han videre.
– Partiet sitter med gode kort som frispiller, særlig om SV går i regjering. Men det fins ingen garanti for å lykkes. Hvis folk opplever Rødt som et sekterisk parti som bare driver med destruktiv hakking på andre partier, for å fiske etter misfornøyde velgere, kan det straffe seg. De fleste velgere er ute etter å oppnå forbedringer, ikke partipolitisk spill og opposisjonelt teater.
Kan bli mer polarisert ordskifte
Selv tror Marsdal at vi også får økende polarisering i det norske samfunnet.
– Grunnen er at det bestående har vanskelig for å levere framgang for alle grupper samtidig. Men hva slags polarisering er ikke gitt. Det er stor forskjell på polarisering mellom fattig og rik og polarisering mellom ulike verdisyn, for eksempel.
For han er spørsmålet hva slags polarisering man vil få i de kommende årene.
– En polarisering langs økonomiske konfliktlinjer vil tjene folk flest og antirasismen. Det blir litt sånn «Svarte og hvite, sammen mot de rike». Det tjener den sosialistiske venstresida. En polarisering i kultur- og identitetskonflikter vil tjene Frp, men også de rikeste. Jo mer folk krangler om religion og kulturforskjeller, jo mindre oppmerksomhet blir det om milliardærenes økende makt og kampen for økonomisk rettferdighet.
