Foto: oslomet.no
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Nesten halvparten av norske forskere sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningsfunn til offentligheten, ifølge kjonnsforskning.no.
Det var et av hovedfunnene i rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som ble publisert av Institutt for samfunnsforskning før sommeren. Rapporten er skrevet av Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen, Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.
Frykter hets
Ti prosent av forskerne oppgir imidlertid at frykt for hets og kritikk er årsaken til at de begrenser formidlingen.
– Blant alle forskere sier femten prosent at de har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin, og tre prosent har opplevd å motta trusler, forteller forsker Marte Mangset til kjonnsforskning.no.
Hard ordskifte
Forskere innen innvandrings- eller kjønnsfeltet er blant dem som formidler mest fra egen forskning.
– Denne gruppen forskere er mer bekymret enn andre for hets og trusler og for å bli nedvurdert som forsker. For tiden jobber vi også med analyser av kvalitative intervjuer med forskere på feltene kjønn, innvandring og klima, utdyper hun.
Én av fire forskere oppga at de følte seg utrygge i etterkant.
– For eksempel ser vi at debatten om kjønnsidentitet, transpersoner, og kjønnsskifte er preget av ekstra harde fronter. Lignende tendenser kan vi også se på innvandringsfeltet.
