Nå kan du snakke direkte med saksbehandler i UDI

Norge ligger godt an hva gjelder saksbehandlingstid på familiegjenforeningssaker sammenlignet med andre land i Europa, hevder Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør oppholdsavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI)
Foto: UDI
Utrop har skrevet flere saker om par som har ventet lenge på familiegjenforening og er frustrerte fordi de føler de ikke får nok informasjon fra UDI. Nå har direktoratet lagt om sine rutiner slik at søker kan snakke direkte med en saksbehandler. 

– Vi har fremdeles en utfordring med lang saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker. Men vi mener vi har gjort en god innsats for å kutte den. I perioden 2011-2012 klarte vi å få ned saksbehandlingstiden til seks måneder eller mindre i de aller fleste sakene, sier Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør oppholdsavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Mange søkere og folk her i Norge som venter på at ektefellen skal få opphold, har vært kritiske til UDI fordi de ikke har fått snakke direkte med sin saksbehandler. Istedet har UDI henvist folk til en person i veiledningstjenesten. Men nå har UDI begynt å jobbe på en ny måte. 

– For et års tid siden valgte vi å begynne en en omlegging av veiledningstjenesten. Vi har brukt betydelige ressurser på å lære opp våre saksbehandlere til å besvare henvendelser fra publikum. Samtidig har vi omskolert dem som før kun jobbet med veiledning til å bli saksbehandlere.

Utviklingen i alderen på ubehandlede familieinnvandringssaker.

Bedre kontakt med saksbehandler
Denne omlegging har ført til at saksbehandlingstiden igjen har gått opp, men det vil være en midlertidig effekt, tror Sjøholt.

I juli 2014 hadde 44 prosent av sakene en saksbehandlingstid på under to måneder. 13 prosent hadde på den annen side behandlingstid på mellom 12 og 16 måneder og 4 prosent på over 16 måneder.
Foto : UDI

– Vi håper at vi kommer raskt tilbake til den saksbehandlingstiden vi hadde før. Det vi har gjennomført, er en stor og krevende omstilling.

Sjøholt sier at omleggingen er gjort for å bringe saksbehandler og bruker nærmere hverandre. På den annen side stiller den nye ordningen store krav til saksbehandlerne, som har fått en oppgave de er uvant med, nemlig å snakke med menneskene de behandler saker for.

– Et annet moment er at saksbehandlerne er veldig klar over at den tiden de bruker på å veilede søkere og referanseperson her i Norge, kunne de brukt på å behandle saker. Vi mener likevel det viktigste er at vi kommuniserer godt med søkerne. Det er tross alt deres liv det gjelder. Men når det er sagt: Mange av telefonene dreier seg om hvor lang tid saksbehandlingen vil ta. Det er et dilemma.

Sjøholt mener UDI ligger meget godt an når det gjelder saksbehandlingstid sammenlignet med andre europeiske land.

Svært mange saker inne
I noen tilfeller vil saker likevel ta lenger tid enn det normale, innrømmer han. Det kan være når UDI er nødt til å klarlegge slektskap, eller når det er mistanke om proforma eller tvangsekteskap. Det kan også oppstå lang ventetid hvis UDI har mottatt gale opplysninger, forklarer Sjøholt.

– Dette høres jo rimelig ut, men likevel er det nokså mange som forteller at det er lang ventetid på saker der alle papirer og formaliteter tilsynelatende er i orden?

– Å behandle én sak tar ikke lang tid. Men det er svært mange saker. Det vi har gjort, er å forbedre IKT-systemer og generelt å strømlinjeforme prosessene våre. Godt samarbeid med politiet og sjekklister til utenriksstasjonene er viktige elementer i dette arbeidet. Vi har nå dessuten på trappene et saksbehandlersystem som lar oss behandle flere saker parallelt. Målet er å få opp hurtigheten ved å behandle lignende saker i én prosess.

Sjøholt forklarer at UDI også må ha gode rutiner for fange opp dem som prøver å lure og jukse. Dette er et lite mindretall. Det er en avslagsprosent cirka 20, men ikke alle disse er folk som har jukset, det kan også være snakk om at man ikke oppfyller krav til inntekt, arbeid, bolig eller andre formelle krav. 

Sjøholt hevder direktoratet gjør alt det kan innen eksisterende budsjettrammer. Det er ikke noe som tyder på at det vil bli bevilget betydelige ekstrasummer for å få behandlingstiden ytterligere ned.

– Departementet er kjent med situasjonen, vi er i løpende dialog med dem. Vi gjør det vi kan for å effektivisere oss med de ressursene vi har. I det siste har vi styrket saksbehandlingskapasiteten noe for familiegjenforening, men da er det snakk om er en intern omprioritering.

– Vi er helt enig med dem som ønsker at UDI skal få ned saksbehandlingstiden. Det er et mål for oss også.

– Vanskelig for barnefamilier
Camilla Bilstad Johannessen Vargas i organisasjonen Grenseløs Kjærlighet stiller seg i utgangspunktet positiv til endringer som kan få ned saksbehandlingstiden til UDI. Men det er viktig at effektivitetshensyn ikke går på bekostning av grundig saksbehandling, understreker hun.

– Det er veldig mange som har ventet lenge, og saksbehandlingstidene har for mange familier overskredet det de har fått opplyst. Den lange saksbehandlingstiden har medført ekstra arbeid for både UDI og familiene da UDI i mange tilfeller har bedt om oppdaterte opplysninger, spesielt hva gjelder inntekt.

Dette medfører ekstra byråkrati og en forlenget ventetid for mange familier. Spesielt har dette vært vanskelig for de mange familiene som har barn. UDI burde innføre prioritering av familier som har barn eller venter barn, mener Vargas.

– Vi er også positive til at søkere får veiledning av en saksbehandler, da kvaliteten på svarene vi tidligere har fått fra Opplysningstjenesten i UDI, har variert en del, og ofte skapt flere tvetydige svar.

Saken er oppdatert 1.10.2014