Lærer om norsk arbeidsliv av personlig veileder

Mentorer for integrering

Mari Helenedatter Aarbakke er rådgiver for mentorprosjektet i regi av KUN senter for kunnskap og likestilling. – Vi ønsker oss et enda sterkere engasjement for mentorordningen fra kommunenes side, sier hun
Foto: Are Vogt Moum
Over 100 personer i 13 ulike kommuner har fått veiledning av en mentor gjennom mentorprogrammet til KUN senter for kunnskap og likestilling siden oppstarten i 2010. Nå ser senteret etter nye partnere til programmet.

 

– Det kommer veldig mange solskinnshistorier etter hvert gjennomførte mentorprogram. Folk forteller at de har tatt initiativ til å få godkjent sine vitnemål fra hjemlandet, begynt på utdanning, fått fast jobb og kommet seg ut av en negativ situasjon hvor de har gått fra prakisplass til praksisplass.

Det forteller Mari Helenedatter Aarbakke. Hun er rådgiver og jobber med mentorprosjektet i regi av KUN senter for kunnskap og likestilling, som er en stiftelse opprettet av blant annet Nordland fylkeskommune.

Ikke dokumentert
Aarbakke innrømmer imidlertid at suksessen med programmet kunne vært utnyttet enda bedre.

Aynor Ablet fra Kina og Bente Sivertsen fra Steigen var partnere i mentorprosjektet i 2011. Den gang skrev avisen Nord-Salten en sak om prosjektet.
Foto : Karoline Pettersen/KUN

Mentortilbudet er særlig ment for dem allerede kan en del norsk og gjerne har noen grunnleggende kvalifikasjoner.

– Vi har ikke drevet systematisk kartlegging og oppfølging av deltakerne hittil. Det betyr at vi ikke har nøyaktig oversikt over hvor mange som har fått jobb, begynt i utdanning eller opplevd andre positive endringer i sine liv etter å ha deltatt i programmet.

KUN holder til i Steigen kommune i Nordland. De har videreutviklet et mentorprogram som i sin tid ble startet opp av Likestillingssenteret på Hamar. Målet er å veilede innvandrere om arbeid og utdanning.

Programmet går i korthet ut på at en person som kjenner Norge, norsk arbeidsliv og lokalsamfunnet godt, veileder en person med innvandrerbakgrunn i et halvt år. Mentoren og personen som får veiledning, møtes minst en gang i måneden, og hver gang er det et nytt tema man skal gå gjennom og diskutere. Temaet får man måneden før slik at man har god tid til å forberede seg (se grafikk).

– Det nye med vår tilnærming er særlig at vi har tilpasset mentorordningen til små kommuner. I Nordland og Nord-Trøndelag hvor de fleste av våre mentorprogram har vært gjennomført, er det spredt bosetning og store avstander. Det byr på andre utfordringer enn for kommunene programmet opprinnelig ble utviklet for.

Samarbeid med kommunen
Aarbakke forteller at mentorprogrammet gjennomføres i samarbeid med en kommune.

– Vi har kurs og veiledning for kommunene og mentorene først. Kommunene får vite hvilken type personer som vil kunne ha nytte av ordningen og hjelper oss med rekrutteringen. Mentortilbudet er særlig ment for dem allerede kan en del norsk og gjerne har noen grunnleggende kvalifikasjoner som gjør dem i stand til å gå ut i arbeid eller utdanning nokså raskt. Vi ser etter personer som trenger en dytt i riktig retning for å få utnyttet sitt potensial i Norge.

Aarbakke understreker at KUN ikke har “patent” på mentorordningen.

– Vi driver en del utviklingsarbeid når det gjelder mentorordningen, men meningen er at dette programmet skal kunne brukes av alle. Vårt mål er å sette andre i stand til å gjennomføre programmet på egen hånd. Programmet kan gjennomføres i regi av både kommuner og frivillige aktører, men hittil har vi gjennomført programmet sammen med kommuner. I tillegg har vi fått hjelp fra Introduksjonsordningen, frivillighetssentralene osv for å rekruttere deltakere og spre kunnskap om programmet.

Vil vurdere nye aktører
Det varierer hvor godt det fungerer å ha kommunen som viktigste samarbeidspartner, forteller Aarbakke. Programmet er avhengig av at minst én person i kommunen fungerer som ildsjel og kan skape fremdrift.

– I år har hatt ni prosjekter, og vi har vært veldig fornøyd med gjennomføring i flere av kommunene, blant annet Herøy og Steinkjer. Der prosjektene fungerte godt, så vi nettopp at kommunene tok ansvar og styrte prosjektet fra start til slutt. I Herøy er det en frivilligsentral som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen. Men vi vil også vurdere om andre aktører enn kommunen kan stå som hovedansvarlig for mentorprogrammene i fremtiden. Det krever et visst engasjement og en kontinuerlig oppfølging for å få programmet til å fungere. Det har dessverre manglet hos en del kommuner. Det synes vi er synd med tanke på de gode resultatene vi har sett vi kan oppnå når prosjektet styres skikkelig.

FAKTA:
Mentoring er en metode for overføring av kunnskap mellom to personer og har dialog som sentralt element. Mentor betyr i moderne norsk veileder eller rådgiver. Ordet stammer fra den gamle greske historien om Odyssevs og hans trofaste følgesvenn og rådgiver Mentor.

Mentorordningen til KUN senter for kunnskap og likestilling er basert på en modell utviklet av Likestillingssenteret på Hamar. Mentor og partner møtes over en perioden på seks måneder, ett møte per måned,1-2 timer hver gang. Det er først og fremst ment som et profesjonelt samarbeid – men det kan bli mer hvis begge vil.

KUN senter for kunnskap og likestilling er en ideell privat stiftelse som startet opp i 1991. Stiftelsen driver blant annet flere prosjekter for integrering.