Bakgrunnen for at Norge nå endrer praksis er at Norge ved flere anledninger har blitt dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for «brudd på retten til familieliv».
Ifølge OsloMet er Norge felt i 11 av 43 saker som i hovedsak gjelder spørsmål om samvær etter omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon.
Ingunn Festøy Alvik står bak rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse – en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter» (skriftserien.oslomet.no) og har gjort en juridisk undersøkelse av 69 saker fra andre halvdel av 2020.
Hovedfunnet i rapporten er at praksisen i sakene som er gjennomgått i stor grad er i tråd med avgjørelser fra Høyesterett og EMD.
– Det er totalt 43 barnevernssaker mot Norge, og vi har blitt felt i elleve av dem. Mye tyder på at norsk praksis om samværsfastsettelse i domstoler og fylkesnemnder tidligere har vært ganske standardpreget, og at man for tidlig i saksforløpene har lagt til grunn at omsorgsplasseringene av barn skulle bli langvarige, sier Alvik til OsloMet.
Blir tilrettelagt for mer samvær mellom barn og foreldre
Rapporten konkluderer med at det nå gjennomgående blir tilrettelagt for mer samvær mellom barn og foreldre enn hva som var vanlig i fylkesnemndene før EMD-dommene. Målet om gjenforening mellom barn og foreldre opprettholdes også i de aller fleste sakene.
– Det har tidligere blitt utmålt forholdsvis lite samvær mellom barn og foreldre i disse sakene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er opptatt av gjenforening mellom foreldre og barn, og for å få til en tilknytning som gjør gjenforening mulig, må det gis mer samvær mellom foreldrene og barna i disse sakene, sier hun.
Felt for retten til familieliv
Norge har flere ganger blitt dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for «brudd på retten til familieliv».
Norge er felt i 11 av 43 saker som i hovedsak gjelder spørsmål om samvær etter omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon. Kritikken mot Norge har gått på at omsorgsovertakelse av et barn i utgangspunktet må sees på som noe midlertidig og gjenforening med foreldrene skal være målet. Samværsfastsettelsen må bygge opp under målet om gjenforening.
– Begrunnelsene for vedtakene har vært for svake og ikke grundige nok som grunnlag for samværsfastsettelse. Altså om barna får nok tid med foreldrene i disse sakene. Dette er hovedkritikken fra EMD mot Norge, sier Alvik.
Hun skriver også at det i noen tilfeller ikke vurderes grundig nok om barns etniske, språklige, religiøse og kulturelle rettigheter ivaretas.
– Barn med en etnisk minoritetsbakgrunn har en rett til å opprettholde sin religion, sitt språk, sin etniske bakgrunn og kultur.
For lite vekt på kulturbakgrunn
Athar Ali i Norsk Innvandrerforum ser positivt på konklusjonen i rapporten. I flere år har organisasjonen hans frontet mer kultursensitivitet i norsk barnevern.
– Jeg mener at det ofte har vært for lite samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Det gjelder også der målet har vært en gjenforening med foreldre.
Kulturell og språklig bakgrunn har ofte blitt lagt for lite vekt på ved samvær, noe som får følger.
– Tilbakeføring kan bli vanskelig og barns kulturelle og språklige rettigheter ikke ivaretas, hevder han.
Ali ser det som nødvendig at dette rettes opp.
– Særlig viktig er dette for barn og unge med med minoritetsbakgrunn og deres tilhørighet til sin kultur og språk. Det bør legges større vekt på.
Glad over praksisendring
Elvis Chi Nwosu fra African Cultural Awareness er tidligere Oslo-politiker, og jobbet med saker om barnevern og kulturspørsmål.
Han viser til at EMD og Høyesterett er veldig klar om at gjenforening skal være målet.
– Vi ser at dette også er tydeliggjort i et informasjonsskriv fra Barne- og familiedepartementet (BFD) 10. juni 2020 til kommunene. Jeg er glad for at vi begynner å se resultater og praksisendring. Jeg ønsker også at norsk barnevern skal anerkjenne sosioøkonomiske forhold som en del av årsaken til at noen familier kommer i kontakt med barnevernet.
Nwosu påpeker at dårlige levekår er et problem på linje med andre forhold som kan skape et krevende omsorgsmiljø i familien.
– Barnevernet bør ha et medansvar for å håndtere sosioøkonomiske forhold, i samarbeid med andre velferds- og helsetjenester. Vi anbefaler at NAVs rolle i arbeidet med sosioøkonomisk utsatte barn og familier tydeliggjøres i den kommende Barnevernsreformen.
