– Yrkesfag-rådgivning føles som undervurdering

Oslo Aps Nasir Ahmed ble som ung rådet til å ta yrkesfag. Nå vil han ha mer pro-aktiv oppfølging av elever som sliter.
Foto: Privat
For over 20 år siden gikk Oslo Aps Nasir Ahmed ut av skolen, og ble oppfordret til å ta yrkesfag. Han mener dette fortsatt er et gjennomgående fenomen.
250Shares

– Selv har jeg hørt en historie om rådgivning med “sterk oppfordring” til å ta yrkesfag, sier Ahmed til Utrop.

Som nytt medlem av kultur – og utdanningsutvalget, har han reist spørsmål om hvorfor rådgivningstjenesten i noen tilfeller i Osloskolen, kommer sent ut på banen og undervurderer en elev ved å si at “du har ikke gode nok karakterer, velg heller derfor yrkesfag”.

– Vedkommende som tok personlig kontakt med meg følte dette som å bli undervurdert. Det er urettferdig både overfor eleven det gjelder, men også for yrkeslinjen, som vi alle vet spiller en stor og viktig rolle for å holde velferdsstaten gående, for å ikke nevne for å bygge morgendagens samfunn.

Rådgivere blir påvirket

Ny forskning viser at rådgivere blir påvirket av elevens foreldre. Ifølge Aftenposten blir elever på østkanten i Oslo oftere rådet til å velge yrkesfag enn elever på vestkanten.

– Ungdomsskoler i Oslo driver med en form for klassetilpasset rådgivning, sier sosiolog Aurora Berg.

Fenomenet er heller ikke nytt. I 2014 uttalte seniorrådgiver Ida Marie Andersen ved Høgskolen i Oslo (OsloMet) til Aftenposten at studenter og unge voksne forteller om dårlig rådgivning, og ofte blitt anbefalt å senke sine ambisjoner.

– En tyrkisk kvinne fortalte en gang at hun hadde trosset rådgiveren, og hadde høyere utdanning med en god jobb i dag. Mitt inntrykk er at de fleste som har fått beskjed om å dempe sine ambisjoner, kom til Norge i tenårene. De gjelder i mindre grad de som er født i Norge, sier Andersen.

Ahmed kjenner seg igjen personlig i opplevelsen.

– For over 20 år siden skulle jeg ut av ungdomsskolen og valgte allmennfag, men ble kalt inn til et møte hos rådgiverne, to uker før fristen gikk ut, hvor jeg ble bedt om å ta yrkesfag, som om yrkesfag er noe lettere og ment for de svake elevene. Som elev lyttet jeg til rådgiverne og endret mitt valg, men det var først når en person i min bekjentskapskrets, reagerte på dette og mente at jeg burde følge drømmen min, at jeg ombestemte meg igjen og gikk for allmennfag.

Vil vite mer

– Er dette noe som du tror skjer ofte i rådgivning av elever?

– Jeg tror ikke dette skjer på generelt basis, men vi har ikke konkrete tall. Og en måte å ha klar viten og tall er ved å løfte dette frem i diskusjoner på politisk nivå. Når jeg tok opp spørsmålet fikk jeg høre fra Utdanningsetaten om at Oslo-skolen vil løfte frem alle elever. Som sagt trenger vi å ha fokus, og grave mer rundt dette temaet.

Ahmed tror ikke at denne formen for nedvurdering av flerkulturelle elever kan være systematisk.

– Vedkommende som fortalte om sin opplevelse er nå ferdigutdannet. Jeg har ingen tall eller annet empiriske funn som kan identifisere dette, fordi det snakkes ikke om dette noe sted, og heller blir ikke rapportert.

Hensikten er bedre skole

Oslo Ap-politikeren hevder han har ingen hensikt å snakke ned Oslo-skolen.

– Hensikten er tvert imot å gjøre ting bedre. Gi oss tid til å følge opp elever på en mer pro-aktiv måte. For elever som skal begynne på høyere studier er det også tøft å velge studieretning. Våre historier forteller at hvis du er en “dårlig” elev, så passer du fint til yrkesfag, som om yrkesfag er noe lettere og ikke for de flinkeste elevene.

En slik “undervurdering” kan ofte komme såpass sent i skoleløpet at yrkesfag blir nesten normalen.

– Ser vi elever som sliter, så er de nødt til å få hjelp tidligere. Å velge studieretning er i tillegg tøft både for de som skal velge allmennfag og yrkeslinja, ikke kun de som skal velge høyere utdannelse. Samtidig gjør dette også yrkesfag i seg selv gis et dårlig rykte, som et sted hvor man samler de som ikke anses som skoleflinke. Yrkesfag har for stor betydning til å få et slikt rykte.