Forvirring om asylbarnavtale

Sist helg undertegnet de borgerlige samarbeidspartiene det som kan bli en endelig asylbarnsavtale. Nå er det uklart om avtalen vil gi liberalisering eller innstramninger i asylregelverket.
Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
Uklart om endringen for familiegjenforening blir en liberalisering eller innstramming av regelverket.
0Shares

Venstre og Kristelig Folkeparti har fått krass kritikk av flyktningorganisasjoner på grunn av innstrammingene de gikk med på i asylbarnavtalen. Særlig er det den kortere søknadsfristen for familiegjenforening som har vakt reaksjoner

Å endre fristen til seks måneder for familiemedlemmer i utlandet, kan få dramatiske konsekvenser, påpekte Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Dagbladet i forrige uke. Det fordi det kan være vanskelig for flyktninger i krigsherjede områder å møte opp på en norsk utenriksstasjon innen så kort tid. 

Liberalisering
Venstre sier imidlertid at det er personene i Norge som må søke, sånn som de forstår den nye asylbarnavtalen med Frp. Det vil ifølge Seif vil være en liberalisering av asylpolitikken, som gjør det mye enklere med familiegjenforening. 

– Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.

Må uansett søke i utlandet
Justisdepartementet har imidlertid en litt annen oppfatning av hva som står i avtalen. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening. 

– Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr.

Uklart også hos KrF
Også i KrF har det vært forvirring om hva som egentlig ble avtalt om familiegjenforening og hvem som skal søke innen fristen.

Her fremgår det ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette. Av den grunn er det dessto viktigere å få utredet saken og om endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser, som det jo står i avtalen, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.