- Drap, vold og bomber - 04.11.2004
- Blasfemiloven som landeplage - 04.11.2004
- Utrop gratulerer - 26.10.2004
Sagfossen avviste at de tre nazistene, som la ut på den fatale kjøreturen
til Holmlia drapskvelden, var ute etter å skremme Hermansen og kameraten
hans. Sagfossen poengterte at de to guttene allerede var skremt og forsøkte
å løpe fra stedet. Hun hevdet derfor at de tiltalte hadde med kniv for å
bruke den. Stikker man en kniv i brystet på noen må man forstå at man kan
dø av det sa Sagfossen.
Hun tegnet opp et hendelsesforløp hvor Kvisler tildelte Benjamin Hermansen
det første knivstikket i ryggen, mens Jahr i følge Sagfossen deretter ga
Hermansen et stikk i armen og de dødelige stikkene inn i brystet.
Aktor og de to partenes forsvarere har vidt forskjellige versjoner av hva
som skjedde på Holmlia den 26. januar for snart to år siden. Mens aktor
hevder at det var Jahr som ga Benjamin Hermansen de dødelige stikkene i
brystet, hevder Jahrs forsvarere, Tor Erling Staff og Trygve Staff, at det
var Kvisler som knivstakk Hermansen i brystet, mens Jahr fortsatt satt i
bilen, og at Jahr derfor heller ikke kan dømmes for medvirkning. De hevder
at Jahr påførte Hermansen de ikke-dødelige stikkene i ryggen, etter at
Kvisler hadde brukt kniven med dødelig virkning.
Ole Nicolai Kvislers forsvarer, Geir Lippestad, hevdet på sin side at
Kvisler overhodet ikke utøvde vold mot Hermansen, og at alle knivstikkene
må være forøvet av Joe Erling Jahr. Lippestad mente derfor at hans klient
måtte frifinnes for medvirkning til drap, fordi Kvisler umulig kunne
forutse at Jahr ville komme til å drepe noen.
Torsdagen starter med at Lagmann Jan Flod vil gi juryen sin
rettsbelæring. Etter dette trekker juryen seg tilbake for å avgi sin
kjennelse i skyldspørsmålet. Finnes de to skyldige i drap eller medvirkning
til drap, vil det bli en ny runde med bevisførsel og prosedyrer i forhold
til straffeutmålingen. En endelig avgjørelse av dette kommer trolig ikke
før ut i neste uke.
