Nyttårstale på vegne av Middelhavets flyktninger

Folk vil fortsette å flykte inn i det nye året, varsler aktivister tilknyttet Moriabevegelsen.
Foto: Tommaso Della Longa/Italian Red Cross
– Vi kan ikke lenger lukke øynene for de over 45.000 tusen dokumenterte drukningene i Middelhavet, sier personer knyttet til Moriabevegelsen.
859Shares

En video på Facebook med hashtaggen #nyasylpolitikknå har blitt sett av mennesker over hele landet, og oppfordrer til en mer human asylpolitikk. Videoen er sendt til statsministeren, kongen og dronningen, kystvakt, politi og grensevakter, politikere og medmennesker.

Katrin Glatz Brubakk, Marthe Valle, Christina Grefsrud-Halvorsen, Negar Bajoghli, Liv Karin Dahlstrøm og Janne Heltberg, alle fra Moriabevgelsen, forteller Utrop om motivasjonen bak videoen.

– Vi har latt oss inspirere av Kongens Nyttårstale, den har etter vår mening vært både klok og samlende for folket de siste årene. Vi ønsket å få frem at dette er folkets nyttårstale, at det er mange nordmenn som ønsker en mer solidarisk politikk i møte med mennesker på flukt, og at mange forventer et tydeligere politisk arbeid fra Norges side i samtalene om felleseuropeiske løsninger.

– I romjulen alene druknet minst 60 mennesker i Middelhavet.

Å være menneske på flukt i 2022, også i møte med Europas stengte grenser, er livsfarlig, hevder de sju.

– Saken trenger enormt mye mer fokus enn den får nå. Det trengs bedre politiske løsninger. De europeiske landene må ta et mer ansvar, inkludert Norge. I romjulen alene druknet minst 60 mennesker i Middelhavet. Hadde dette skjedd langs Norges kyst ville alle medier skrevet om det. Men det skjer langs vår kyst, vårt ferieparadis, vårt Europa. Som aktivist Kristina Quintano skriver «Det er en grunn til at fiskere i Middelhavet har sluttet å spise fangsten sin selv».

Med kampene og krisene som pågår i verden, vil ikke antall mennesker som flykter bli mindre, fremgår gruppen.
– Hvordan vi håndterer mennesker i nød er en grunnleggende debatt om menneskets verdi og vi er nødt til å holde samtalen og bevisstheten og diskursen rundt dette varm. Det handler om å ta stilling igjen og igjen til hvem vi ønsker å være og hvordan vi er i ferd med å rangere menneskets rett til å leve, slik vi har sett Europa gjorde for 80 år siden.

– Folk flykter fra krig og konflikt

– Hva viser erfaringene fra situasjonen som fortsatt pågår ved den polske grensen?

– Situasjonen i Øst-Europa viser at mennesker som flykter vil gjøre alt de kan for å finne veier til trygghet og beskyttelse. Det er ikke en løsning å stenge grensene, folk flykter uansett. For folk flykter primært FRA, ikke TIL. I tillegg ser vi helt tydelig hvordan denne sårbare gruppen blir til brikker i et politisk maktspill, slik vi også ser mellom Tyrkia og EU. Erfaringer generelt viser at barn og voksne på flukt ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter og at Europa ikke makter/ønsker å bidra til fellesløsninger, som kan hjelpe disse menneskene over i en trygg hverdag og fremtid. Det er en skam at det fortsatt sitter 600 mennesker på den hviterussiske grensen mens man i Europa knapt snakker om dem lenger.

Flukten fortsetter

– Frykter dere flere kriser i Middelhavet, om rutene i øst skulle bli stengt?

– Det er nesten ingen andre ruter til Festung Europa og beskyttelse for de som trenger det. Vi vet at dette er verdens farligste fluktrute og tallet på dødsfall vil stige betydelig om alle andre grenser stenges. Det vi har erfart disse dramatiske årene er at menneskene som legger ut på reisen over Middelhavet vet godt at forholdene i Europa er ille, men sannsynligvis ikke så ille som det de flykter fra.