Ny Breivik-rettssak – forsker advarer mot spredning av nye bilder

Viktig å gi Breivik så lite oppmerksomhet som mulig, mener forsker Jacob Ravndal.
Foto: Tron Trondal
En ny rettssak med terrordømte Anders Behring Breivik vil føre til ny omtale som kan gi næring til ytterliggående miljøer som hyller drapene han begikk i 2011.
153Shares

Tirsdag starter rettssaken der Breivik begjærer seg løslatt fra forvaringsstraffen han ble idømt i Oslo tingrett etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

– Det er bra at Breivik har fått så lite oppmerksomhet i norske medier de siste årene – det bidrar til å holde interessen rundt hans person nede, samtidig som man kan vektlegge grunnleggende samfunnsutfordringer som 22. juli avdekket, som islamofobi, rasisme, utenforskap og omsorgssvikt, sier Jacob Ravndal til NTB.

Han er førsteamanuensis ved Politihøgskolen og tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt utviklingen innen høyreekstrem terrorisme de siste ti årene og sier at Breivik har generert en mindre tilhengerskare og inspirert færre høyreekstreme terrorister enn andre massedrapsmenn som har kommet etter ham.

Breiviks manifest på over 1.500 sider var langt og ikke like tilgjengelig og skreddersydd som for eksempel skriftet som Brenton Tarrant skrev før han drepte 51 mennesker i Christchurch på New Zealand i 2019.

– Det som kan være negativt i forbindelse med en ny rettssak, er at det kommer nye bilder av ham. Det har i dag en helt annen effekt enn tekst fra skrevne nyhetsartikler, sier Ravndal til NTB.

Han sier bilder som publiseres, umiddelbart fanges opp på internett og brukes til å lage ulike typer memer som brukes i propagandaøyemed.

Sammen med kollega Lars Erik Berntzen ved Universitetet i Bergen publiserte Ravndal nylig en studie om hvordan høyreekstreme miljøer har reagert på Breiviks terrorangrep i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011. Mens etablerte ytterliggående miljøer i Europa og USA først vendte ham ryggen, fikk han tidlig anerkjennelse fra nynazister i Russland.

Blant løsere miljøer i ulike samtaleforumer på internett, og særlig på forumet 4chan, har han også hatt en høyere status, men slike miljøer er mer fragmentert, og forskerne er usikre på hvor mye vekt de skal legge på anonyme hyllester på forumer som er kjent for sin mørke humor og hensynsløse ironi.

Forskeren forklarer at Breivik nok ikke regnet med at så mange på ytre høyre ville ta avstand fra handlingene hans. Han viser til at Breivik stadig forsøker å tilpasse seg det han forestiller seg at mulige sympatisører venter av ham, noe han til nå har lyktes heller dårlig med.

At Breivik har byttet navn og gått fra såkalt kontrajihadisme via nasjonalsosialisme og nå til odinisme, mener Ravndal demonstrerer at Breivik er på søken etter hvordan han best kan nå ut.

Han viser samtidig til at mange av de lukkede, anonyme miljøene er dypt konspiratoriske og vil tenke at de nye tonene fra Breivik er strategiske og ikke et uttrykk for ekte endring.

– En del vil trolig nekte å akseptere dette med avstand fra vold og tenke at dette bare er en metode for å komme ut av fengslet, sier forskeren.

Samtidig peker han på at terskelen for å ytre støtte til Breivik har senket seg i enkelte høyreekstreme miljøer ti år etter massedrapene som for alltid endret Norge.

– Avstand i både tid og rom seg ut til å virke inn på tilbøyeligheten til å støtte opp om Breiviks ekstreme handlinger. Derfor skal vi ikke bli overrasket om støtten til Breivik vil øke i enkelte høyreekstreme miljøer i fremtiden.