Foto: Rachel Johnson
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Ifølge en ny rapport fra Oslo politidistrikt kan økningen delvis forklares med mange anmeldelser for tyveri av, eller skadeverk på regnbueflagg i forbindelse med Pride.
En endring i flagg-loven gjorde det mulig for flere offentlige bygg å flagge med regnbueflagg, og Oslo kommune oppfordret til anmeldelse av tyveri/skadeverk på flagg tilhørende kommunen.
Samtidig er det fremdeles få anmeldelser på hatkriminalitet begått på sosiale medier.
– Antallet er en nedgang fra 32 forhold i 2020 til 24 forhold i 2021. Det er det laveste antall anmeldelser på hatkriminalitet på sosiale medier i Oslo politidistrikt på mange år. Dette er svært tankevekkende for et år da de fleste av oss, blant annet på grunn av Covid-19, tilbragte mer tid enn noen gang på nett. Det er behov for langt mer kunnskap om hvorfor slike forhold ikke anmeldes til eller av politiet.
Alder og etnisitet
Ifølge rapporten er flesteparten fornærmede i hatkrimanmeldelser menn, med unntak av grunnlaget religion der det fremdeles er flest kvinnelige fornærmede, hvor flere bærer hijab.
– Aldersmessig ser vi fremdeles en økning i antall barn blant de fornærmede. Barn utgjorde fem prosent av de fornærmede i 2019, 11 prosent i 2020, og 16 prosent i 2021. Hovedandelen av barn som fornærmet er i saker knyttet til hudfarge og/eller etnisitet. Fremdeles er det altså flest voksne og eldre som er fornærmet, men økningen i antall barn som i nabolaget sitt opplever rasisme er økende i de anmeldte forholdene på hatkriminalitet.
Ifølge Oslopolitiet viser tallene at ikke alle saker anmeldes.
– Som rapporten viser er det fremdeles grunn til å anta store mørketall, og særlig urovekkende er det lave antall anmeldelser på hatkriminalitet på sosiale medier.
– For mange saker som henlegges
Nestleder i Groruddalstinget og Ellingsrud Arbeiderpartilag, Laial Janet Ayoub, ser det ikke som rart at det er så få anmeldte saker som omhandler hatkriminalitet på nett.
– Folk flest tenker at det ikke hjelper å anmelde slike saker fordi politiet henlegger uansett. Politiet har ikke ressurser nok til å prioritere disse sakene. Et annet problem er at politiet definerer flere av disse sakene i gråsonen for “ytringsfrihet”.
Ayoub hevder det trengs flere tiltak for å følge opp og motvirke hatkriminalitet.
– Først at politiet får midler som brukes direkte for å bekjempe hatkriminalitet på nett, og at det skal bli enkelt å anmelde slike saker. Så trenger vi klare og tydelige regler og retningslinjer for hva som er straffbart og hva som regnes som hatkriminalitet. Da vil folk ha mer tillit til at disse sakene blir tatt på alvor.
Har selv anmeldt
Selv har forfatteren og lokalpolitikeren anmeldt flere saker, deriblant noe organisasjonen SIAN skrev om henne, hvor alt har blitt henlagt.
– Jeg har derfor selv sluttet å anmelde, selv om jeg vet at det er dumt. Vi trenger jo å få tall og statistikk, men samtidig er det tungt å samle bevis, dra til politistasjonen for å anmelde og få en henleggelse etterpå.
Nett kontra virkelighet
Leoul Mekonen, studieleder i Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), har kompetanse innen etniske minoriteter, fattigdom, og psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger.
Overfor Utrop påpeker han at det er juridisk litt annerledes å sammenligne “hatkriminalitet” med ubehagelige og uønskede møter innvandrere opplever.
– Spørsmålet er i hvor stor grad “hatkriminalitet” innbefatter alle negative opplevelser med bemerkninger, forakt og kommentarer innvandrere opplever, som ofte kan ikke anmeldes?
Nettet gir folk anledning til å uttrykke seg selv usensurert uten å bli oppdaget, og da er det logisk riktig når hatkriminalitet forekommer på nettet oftere, argumenterer han.
– Enten hatet uttrykkes på nettet og i offentligheten, handler dette om holdninger som vårt samfunn ikke aksepterer. Nettet gir en særmulighet, der ingen kan vitne mot hatkriminalitet. Her er det en klar forskjell når det gjelder innvandreres opplevelse av hverdagsrasismen i offentligheten.
– Gi politiet ressurser
Ungdomsambassadør Brede Bjerkseth i Stopp hatprat-kampanjen, sier til Utrop at man merket en oppgang av hat på sosiale medier under pandemien spesielt rundt tiårsmarkeringen til 22. juli.
– Vi ser det som urovekkende at tallene for anmeldelser går ned, vi tror noe av dette kan være at folk ikke har nok informasjon om hva som er lov og ikke, å hvordan det kan meldes riktig. En annen grunn som vi har merket oss er at på grunn av den psykiske påkjenningen mange kjente på under pandemien var det mange av de som kanskje burde anmeldt som ikke gjorde det pga frykt for å måtte gå gjennom mye prosesser i forhold til anmeldelsen.
For ham er løsningen at politiets ressurser på hatkriminalitet må økes.
– Her trenger vi en ressursøkning for å spre informasjonen ut til folket og samtidig få mer kapasitet til å behandle flere saker. Vi tror at hvis folk ser en oppgang i antall domfellelser for hatkriminalitet på nett vil folk få tillit til systemet.
