− Ytre høyre og ytre venstre splittes av Russland-støtten

Forfatter og journalist John Færseth.
Forfatter John Færseth hevder at krefter i de politiske ytterkantene forenes i sin aversjon mot USA og liberale verdier under den pågående krigen i Ukraina.
231Shares

Færseth har skrevet boken «Fyrtårnet i øst – Putins Russland og vestlige ekstremister», som handler om Kreml-vennlige miljøer i utlandet.

− Ytre høyre og ytre venstre ser seg som ideologiske motstandere av USA og det som ofte kalles en liberal verdensorden, og omfavnet Russland og Putin, sier forfatteren.

I den siste tiden har det skjedd en intern splittelse i partiet Rødt som følge av Russlands invasjonskrig i Ukraina. En faksjon med sterk tilknytning til det alternative nettstedet Steigan.no anklages for feilinformasjon, og for å ikke være kritiske nok til Putin og russiske myndigheter.

Internt oppgjør

Nylig kunne Dagbladet avsløre at både samfunnsdebattanten Kari Jaquesson og spionasjedømte Arne Treholt er inne på eiersiden av nettsiden Steigan.no.

Rødt-topp Eivor Evenrud krever ifølge Dagbladet at egne partifeller tar tydelig avstand fra Steigan.no, og at partiet rydder opp.

− Dette konspirasjonssøppelet, kombinert med dårlig skjult rasisme, som spys ut på Steigan.no har venstresida vært for dårlige til å ta avstand fra, sier Evenrud til Dagbladet.

Nekter for Putin-vennlighet

Nettstedet drives av tidligere AKP (ml)-leder Pål Steigan. Mellom januar 2021 og mars 2022 sto nettstedet for 87 prosent av bruken av kilder som «åpenbart tilhører russiske myndigheter» blant norske alternative medier, viser en kartlegging Faktisk.no har gjort, skriver Dagbladet.

Overfor avisen tilbakeviser Steigan kritikken:

− Når Eivor Evenrud har så sterke meninger må hun være i stand til å begrunne dem. Jeg ønsker henne hjertelig velkommen til å legge fram sine argumenter i steigan.no. Hun skal få all den plassen hun trenger, sier han.

− Den såkalte undersøkelsen til Faktisk.no er helt verdiløs, legger han til.

Statskupp og regimeskifte

Færseth hevder at alternative nettsteder både på ytre høyre og enkelte på ytre venstre har spredd Kreml-vennlig propaganda før og under krigen.

− Her forenes man i en fortelling som lenge har vært fremmet i russisk-vennlige medier som RT, om at den sittende ukrainske regjeringen mangler legitimet, og at Maidan-revolusjonen i 2014 egentlig var et statskupp, og “regimeskifte organisert av USA og Vesten”.

At alternative medier med sterk venstredreining bruker en høyrevridd fortelling kan for mange høres paradoksalt ut.

− Samtidig er dette uttrykk for at begge, tross enorme politiske avstander, forenes i en fiendskap mot USA og globalisering. Ytre venstre vil bekjempe nyliberalismen og de sosiale forskjellene den skaper, mens ytre høyre vil kjempe for en sterk nasjonalstat, den tradisjonelle familien og mot åpne grenser. Ytterpunktene har et felles fiende i USA og “globalismen”.

− Vil disse kreftene moderere retorikken, eller finnes det et potensiale for ytterligere radikalisering?

− Noe av problemet er at når man først har forsvart et bestemt syn utenfor hovedstrømsparametrene, så vil man gjerne tviholde på synet, selv om man blir motbevist.

Russer-støtten splitter

For noen på ytre venstre og ytre høyre fungerer Russland som en legitim motvekt. Samtidig viser krigen at Russland-støtte i en krig som har store konsekvenser for europeisk politikk kan være splittende.

− Fenomenet skjer ikke bare i et norsk parti som Rødt, hvor noen har uttrykt en ganske sterk forståelse for Russland, sier Færseth, som tror selv at dette er ikke representativt for Rødt som parti.

Om ytre høyre i Europa sier han videre:

− Franske Reensablement National og presidentkandidat Marine Le Pen har måttet tone kraftig ned på den Putin-vennlige retorikken. I Italia har Lega og Matteo Salvini gått ut mot invasjonen. Krigen kan på lang sikt skape sterke skillelinjer hos ulike politiske krefter i de to ytterkantene.

− Enkelte pro-russiske fraksjoner vil fortsette narrativet om Ukraina som “fascistdominert”, og fremheve betydningen til hjemlige høyreekstreme som Azov-battaljonen, mens andre vil i større grad sympatisere med ukrainerne utifra et nasjonalistisk ståsted, og se Putins krig som et angrep på en suveren stat.

Trumpismen i bakgrunnen

I USA er det liknende ideologiske konfrontasjoner som foregår internt i kjølvannet av krigen, og de ulike politiske krefters standpunkt.

− Vi ser en sterk krigsmotstand hos sterkt konservative krefter på høyresiden, som har vært tradisjonelt preget av isolasjonisme. En stor del av dette manifesterte seg under Trumps presidentperiode, og standpunktet om “America First”.

Alt-right bevegelsen, som var sterkt toneangivende i Trumps valgkamp i 2016, er nå langt mindre relevant.

− Flere av de toneangivende personlighetene har falt utenfor diskursen, selv om trumpismen fortsatt er en dominerende syn på amerikansk høyreside, og klar til å gjøre comeback ved mellomvalget i år, og neste presidentvalg i 2024. Blant høyreekstreme har den tidligere alt-right-generalen Richard Spencer gått fra å være sterkt Putin-vennlig, til å forsvare Ukraina. Tucker Carlson har markert seg som motstander av amerikansk støtte til Ukraina og sprer russisk propaganda om biovåpen-laboratorier i Ukraina. Altså samme fortelling som vi finner hos Steigan.

Færseth er skriver også i avisen Utrop.