Foto: UN
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst annenhver uke, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
I 2019 konkluderte rapporten Realizing Refugees’ Right to Family med at Norge var landet med den mest krevende innvandringsprosessen av våre naboland. Det var før ytterligere innstramninger ble gjennomført i løpet av 2020.
Vanskeliggjør familiegjenforening ytterligere
Fra og med oktober 2021 er for eksempel ikke introduksjonsstønad en av midlene som kan regnes med i beregningen av inntekten til den personen som er i Norge og ønsker å hente et familiemedlem til Norge. (Introduksjonsstønad er penger en person mottar så lenge han/hun deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne I Norge.) Når introduksjonsstønaden nå ikke skal kunne telle i beregningen av inntekt, må personen som er i Norge sikre seg tilstrekkelige midler på andre måter. Jussbuss er bekymret for at dette dytter utlendinger ut i lavtlønnede yrker og at de fratas muligheten til fullt fokus på introduksjonsprogrammet.
For å få familieinnvandring må personen i Norge oppfylle kravet til inntekt. Kravet justeres hvert år. I dag kreves det at utlendingen kan vise at han eller hun har inntekt på 287 278 kroner de neste 12 månedene, samt de siste 12 månedene før UDI fattet vedtak. Det er flere forskjellige kilder til inntekt som kan tas med i beregningen, men introduksjonsstønad vil nå ikke lenger inkluderes i dette regnestykket.
Introduksjonsprogrammets formål er å integrere innvandrere i det norske samfunnet gjennom opplæring i norsk og samfunnsfag. På denne måten skal utlendingene oppnå økonomisk selvstendighet og skaffe seg de nødvendige forutsetningene for å delta i samfunnet på lik linje som andre borgere. Her legges grunnlaget for videre utdanning. Jussbuss har siden forslaget kom på høring vært svært kritiske til innstrammingen ettersom det i enda større grad vanskeliggjør familiegjenforening for flyktninger og nyankomne innvandrere.
Tvunget ut i dårlig lønnede deltidsjobber
Introduksjonsstønaden dekker som hovedregel 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og vil derfor gi deltakerne 212 798 kroner. Dette medfører at utlendingen bare trenger å tjene 74 480 kroner i løpet av et år for å innfri inntektskravet på 287 278 kroner for å få familieinnvandring. Slik sikres deltakerne en mulighet til å fokusere på deltakelsen i programmet, fremfor å fokusere på arbeid som kan sannsynliggjøre inntekt på et tilstrekkelig høyt nivå.
Jussbuss er bekymret for at den nåværende inntekstberegningen vil føre til at utlendinger som er desperate etter gjenforening med sin familie aksepterer dårligere arbeidsvilkår. Dette ser vi allerede eksempler på i vår saksbehandling. Det dreier seg om foreldre som tar flere dårlig lønnede deltidsjobber for å tjene nok. Mennesker som bruker for mange kvelder og netter på sykkelen i matleveringsselskaper og som har tilsvarende mindre overskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag.
Retten til familiegjenforening må sikres
Det er jo sånn at når introduksjonsstønad kan regnes med som et relevant inntektsgrunnlag sikrer man to viktige integreringsfaktorer samtidig: bedre kjennskap til det norske samfunnet gjennom språk- og samfunnsopplæring og større deltakelse i samfunnet gjennom familien sin, for eksempel barn som går på skole eller barnehage, eller en ektefelle som deltar i arbeidslivet. Dersom introduksjonsprogrammet skal oppfylle sitt formål for nyankomne innvandrere og flyktninger må deltakelse være forenlig med å få sin familie til landet.
Innstramningene har vart lenge nok. Det er på tide å sikre retten til familiegjenforening på en rettferdig og integreringsfremmende måte.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
