Ukraina-krigen skygger for lidelsene i Myanmar


Foto: Stein Gudvangen/KPK
To kriser samtidig blir fort en for mye. Det merker de i Baptistsamfunnet som på en gang prøver å hjelpe flyktninger både fra Myanmar og Ukraina.
39Shares

Når kriser oppstår, kan det komme inn store beløp gjennom innsamlingsaksjoner, men den ene krisen fortrenger raskt den andre.

Det Norske Baptistsamfunn har samlet inn penger til flyktninger fra to land den senere tid, og flere millioner er strømmet inn. I fjor ble det samlet inn mange penger til flyktninger fra Myanmar etter kuppet 1. februar, men på nyåret er det blitt færre bidrag.

Samtidig er det gitt store beløp på kort tid til arbeidet med ukrainske flyktninger.

To innsamlinger

I Myanmar er det fortsatt store lidelser. Organisasjonen Assistance Association of Political Prisoners har registrert at 10.131 mennesker er arrestert, tiltalt og domfelt for motstand mot militærregimet i Myanmar. Ytterligere 1.976 personer er tiltalt, men har så langt unnsluppet arrestasjon. Tallet på drepte opposisjonelle er midt i april oppe i 1.735.

Flere tilhører kristne minoriteter i landet der juntaen også har brent ned over 20 kirker.

Siden militærkuppet er det på Baptistsamfunnets konto sentralt registrert 445.000 gavekroner til dem som er tvunget på flukt fra Myanmar, blant dem mange baptister.

Informasjonsleder Roger Dahl opplyser til Kristelig Pressekontor at det i tillegg er samlet inn millionbeløp fra burmesiske baptistmenigheter i Norge. Disse pengene kanaliseres til flyktningene utenom Baptistsamfunnets offisielle kanaler.

– De burmesiske miljøene i Norge bruker andre kanaler enn Baptistsamfunnet sentralt til å få pengene fram til dem som trenger dem, og de støtter også delvis andre formål enn dem vi som kirkesamfunn har samlet inn til, sier Dahl.

Fem millioner

Peter Ngaidam er selv burmesisk flyktning og ansatt som integrasjonspastor med særlig ansvar for burmesiske baptister i Norge.

Han opplyser at det er kommet inn over 5 millioner kroner til burmesiske flyktninger fra de 21 burmesisk-norske baptistmenighetene. Disse menighetene har til sammen 2.800 medlemmer medregnet barn og ungdom som ennå ikke er etablert. Det vil si at hvert medlem i snitt har gitt nærmere 1.800 kroner til landsmenn på flukt. Ganske mange må ha gitt betydelig mer enn dette. De fleste nye flyktningene etter kuppet befinner seg nå i leirer i Thailand og India, mens andre er interne flyktninger.

Ngaidam benytter seg av etablerte nettverk for å formidle de innsamlede pengene til folk på flukt.

– Pengene brukes til mat og medisiner, til telt og vannforsyning. Noen får også hjelp til transport for å komme seg bort fra utrygge steder, opplyser Ngaidam til KPK.

Han har nylig vært på en flere uker lang reise til flyktningleirer i India og Thailand for å holde kontakten med sine landsmenn der og for å påse at de innsamlede midlene kommer fram.

Rask Ukraina-respons

Da Russland angrep Ukraina torsdag 24. februar, oppsto det raskt en ny dynamikk i baptistenes rekker. Allerede dagen etter sendte ledelsen for Baptistsamfunnet ut oppfordringer på e-post om å gi til arbeidet blant flyktninger. Responsen var umiddelbar, og det kom raskt inn mye penger på innsamlingskontoen.

Det står i kontrast til innsamlingen til burmesiske flyktninger.

– Det er ikke mye penger som kommer inn til Myanmar nå, og vi har ikke kjørt noen offensiv på dette den senere tid. Det henger nok litt sammen, tror Roger Dahl.

Han opplyser rett før påskeuka at det sentralt er kommet inn 270.000 kroner til ukrainske flyktninger. I tillegg har enkelte lokale baptistmenigheter hatt egne innsamlinger. Skien Baptistmenighet alene skal ha samlet inn rundt 150.000 kroner.

På sine nettsider skriver Baptistsamfunnet om «en fantastisk respons» som gjør det mulig å bidra til et omfattende hjelpearbeid. Det opplyses at gavene formidles via den europeiske baptistføderasjonen til baptistsamfunn i Ukraina og nabolandene og i første rekke kommer flyktninger til gode.

Burmesere utgjør en ganske stor andel av medlemmene i Det Norske Baptistsamfunn, men har også ukrainere i sine rekker fra tiden før krigsutbruddet.

­– Har folk lettere for å gi til en nær krise enn en geografisk fjernere?

– Jeg vil nok tro at noen gjør det. Alle er sjokkert og rystet over krigen i Ukraina og at dette skjer i Europa, sier Dahl som tror det som skjer i Ukraina, på en annen måte enn andre kriser kjennes på kroppen for medlemmene i kirkesamfunnet.

Han innser at Myanmar derfor fortere taper kampen om oppmerksomheten selv om mange lider og er blitt drept også der. Det er helnorske baptistmiljøer som gir mest til Ukraina-innsamlingen, men mange burmesiske baptistmenigheter i Norge bidrar også.

– De har et hjerte også for det som ikke handler om deres egne landsmenn, konkluderer Dahl.