Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater

Stadig flere fremmedarbeidere i gulfstatene blir kristne og tar etter hvert med seg troen til hjemlandet.
Foto: Dan Aksel Jacobsen, Bibelselskapet.
Det er fem millioner kristne på Den arabiske halvøy. De fleste er ikke arabere, men fremmedarbeidere som senere tar troen med seg hjem og sprer den videre der.

Kirken i Gulfen vokser. Ifølge uoffisiell statistikk er det nå fem millioner kristne på Den arabiske halvøy. Bare det siste tiåret er antallet gått opp med mer enn en million, anslår Hrayr Jebejian (66), generalsekretær i The Bible Society in the Gulf.

Han besøker i disse dager Norge, på invitasjon fra Det Norske Bibelselskap, og er innom flere menigheter i løpet av noen få hektiske og vinterkalde dager. Jebejian er født og oppvokst i Libanon, men er nøye med å presentere seg som armener og tredje generasjons overlevende etter osmanenes folkemord på hans folkegruppe fra 1915 til -17. Han har en teologisk doktorgrad, men tok først en landbruksgrad og planla en karriere i dette feltet.

– Som ung trengte jeg en deltidsjobb og begynte i Bibelselskapet i Beirut. Så ville jeg drive med landbruk, men Herren hadde andre planer, sier han med et stort smil.

Etter ti år i det libanesiske bibelselskapet, ble han generalsekretær for The Bible Society in the Gulf, en paraply for syv land på Den arabiske halvøy: Kuwait, Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman og Jemen.

Hele verden tilstede 

Jebejian har bodd i 33 år i Kuwait og bygd opp det regionale bibelselskapet derfra.

– Alle landene er arabiske, med islam som offisiell religion. De er veldig rike på grunn av olje og gass og andre naturressurser. Det har tiltrukket en mengde fremmedarbeidere, sier han og forklarer at gulfstatene er helt avhengige av denne arbeidskraften, og i flere av dem er den opprinnelige befolkningen i kraftig mindretall. I Emiratene og Qatar er 90 prosent av innbyggerne fra andre land, i Kuwait 70 prosent og i Bahrain nesten 60. Oman og Saudi-Arabia har rundt 35 prosent fremmedarbeidere. Det har gitt et enormt etnisk mangfold. I Emiratene alene er 160 ulike nasjonaliteter representert.

– Her er hele verden tilstede. Det er folk fra Asia, Afrika, Europa og til og med Latin-Amerika. Asia dominerer. Vi møter mange fra India, Filippinene, Pakistan og Bangladesh, men også fra Etiopia og Egypt. Noen få er leger eller regnskapsførere, men svært mange er ufaglærte og analfabeter, sier Jebejian til Kristelig Pressekontor.

Traumatisert

15 millioner fremmedarbeidere bor og arbeider i gulfstatene, flertallet under vanskelige arbeids- og boforhold: Lønna – om den kommer – er lav. Folk sover i køyesenger i brakkeleirer sammen med 5-6 andre, har dårlige sanitærforhold og knapt med privatliv. Det er smått med helsestell og ingen fagforening som står opp for dem. Mange kvinner som jobber som hushjelper, blir seksuelt misbrukt, voldtatt og uønsket gravide.

Fremmedarbeiderne kommer oftest uten familie og kan være der i år etter år, uten å se egne barn vokse opp. Mange sliter med ensomhet, rus og traumer. Selvmord er vanlig, forklarer Jebejian som gjør alt for å spre lys i dette mørket.

– Vi driver ikke nødhjelp, selv om vi av og til samarbeider med aktører som gjør det. Primært jobber vi med det åndelige, og vi ser hvordan Guds ord og kristent fellesskap hjelper mennesker ut av vanskeligheter, sier han og forklarer: – Vi har et bibelbasert program for traumebehandling og bruker Bibelen slik at mennesker kan bli reist opp. På den måten avverger vi selvmordsforsøk og gir håp. For det er kraft i Ordet, sier han engasjert.

Jebejian trekker fram at det er et tydelig kristent nærvær i gulfstatene selv om det er dødsstraff for å forlate islam og forbudt å forkynne for den arabiske befolkningen.

– Kristne fra utlandet blir tolerert, selv om det er noen restriksjoner, sier han.

Fremmedarbeidere kan fritt danne menigheter og bygge kirker, noe de har gjort i stort antall. Mange trosretninger er representert.

Forsiktige

– Siden det er forbudt å omvende noen, blir dere overvåket og kontrollert?

– Vi blir respektert, men også kontrollert, så vi må være forsiktige med hvordan vi driver vår virksomhet. Det er veldig viktig at vi som et bibelselskap bruker lovlige kanaler for import og spredning av bibler. Myndighetene kjenner oss, og vi må passe på hvordan vi håndterer ting. Om en lokal person ber om å få kjøpe en bibel – og det skjer – selger vi den til ham.

– Og da får vedkommende kvittering som en dokumentasjon?

– Ja, selvsagt. Men det er et minefelt. Vi må passe på hvor vi plasserer foten. Vi viser stor grad av forsiktighet, men skyver varsomt på begrensningene for å få mer armslag. Men vi må alltid manøvrere. Det er måten å gå fram på, sier Jebejian som etter tre tiår i regionen har lært hvilke metoder som virker. Det er han blitt diplomat av.

«Glokale» kirker

Selv om han leder et regionalt arbeid, ser han på arbeidet som globalt – eller «glokalt», et ord sammensatt av «lokal» og «global». – Hele verden er hos oss, så vi trenger ikke dra langt for å spre Bibelen. Dette gjør arbeidet vårt unikt, givende og dyrebart. Fra gulfstatene sprer det seg videre når arbeiderne vender hjem, sier Jebejian og forklarer en effekt muslimske myndigheter neppe kalkulerte med da de åpnet dørene for utenlandsk arbeidskraft:

– Noen har bodd der i generasjoner, noen er født der, men migrantene kan aldri bli statsborgere i en gulfstat, og før eller siden drar de hjem. Når de får et møte med Guds ord, vil de dele troen med andre, med kolleger i brakkeleirene, eller folk i landsbyen hjemme. Forskning viser at arbeidere uten kristen bakgrunn har startet menigheter hjemme, som i India der mange har fått vite om Jesus på grunn av velsignelsen naboen fant på Den arabiske halvøy, sier Jebejian som mener menigheter er livsviktige for tusener av fremmedarbeidere.

– Kirka er et hjem for mange fordi den gir oppmuntring til folk som lengter hjem og er ensomme. Dette er åndelig, men gir også næring til samfunnet rundt. Kirken bringer med seg en kultur, enten man aksepterer den eller ikke. Vi ser det kanskje ikke, men det foregår en interaksjon mellom menigheten og samfunnet som påvirker verdivalg og overbevisninger i landet, sier Jebejian som tror på langsom endring og har et budskap til norske kristne:

– Guds ord, som er Bibelen, har makt til å forandre menneskers liv. I vår vanskelige verden trenger vi den. Bibelen er boka som hjelper oss med å forholde oss til og akseptere andre i en verden med så mye avvisning. Vi trenger en mer inkluderende verden. Det er noe alle trenger å høre, ikke bare folk i Midtøsten. Det angår oss alle, for hele verden er involvert i det som skjer i Midtøsten. Alle må innse at de trenger å slutte med volden, for den avføder bare ny vold. Alle er derfor ansvarlige for å etablere fred, både Vesten, Østen, Midtøsten og USA. Og Bibelen er boka som gir oss verdiene vi trenger.