Stor variasjon i vaksinedekning blant innvandrere

Forskere har regnet ut vaksinasjonsdekningen blant innvandrere i Norge etter fødeland og botid.
Foto: Flickr/Shannon Fesuluai
Flere innvandrere med lengre botid i Norge tok koronavaksinen enn de med kortere botid, viser fersk studie.
15Shares

Funnene er blitt publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening i april, og viser blant annet:

  •  I september 2021 varierte vaksinasjonsdekningen i europeiske land fra 24,3 til 98,1 prosent og fra 44,0 til 89,2 prosent blant europeiskfødte innvandrergrupper i Norge.
  • Samvariasjon mellom vaksinasjonsdekningen i innvandrergrupper fra Europa og vaksinasjonsdekningen i fødelandene.

  • Innvandrere med lengre botid i Norge hadde høyere vaksinasjonsdekning enn de med kortere botid, men det var ingen signifikant forskjell i samvariasjon med fødelandet mellom de med kort og lang botid.

Holdningen til vaksinen varierte mellom ulike grupper, ifølge artikkelen:

– Tidlig i pandemien fantes det en ulik holdning til covid-19-vaksinen mellom innvandrere fra ulike land, hvor personer født i Øst-Europa, Afrika og vestlige deler av Asia i større grad vegret seg eller var usikre til vaksinasjon enn norskfødte (…) Oppdaterte tall fra Folkehelseinstituttet viser forskjeller i vaksinasjonsdekningen i befolkningen, blant annet etter fødeland, alder, kjønn og bostedskommune.

Analysert etter ulike kriterier

Vaksineringen ble ifølge artikkelen analysert etter ulike kriterier:

– Vi skildret de 22 innvandrergruppene med folketall, kjønnsfordeling, snittalder med standardavvik, botid i Norge og medianinntekt jamført med den norskfødte befolkningen, samt andelene som er 65 år og eldre i innvandrergruppene og i fødelandene.

– Vi har regnet ut vaksinasjonsdekningen blant innvandrere i Norge etter fødeland og botid. Vi har hentet ut vaksinasjonsdekningen for deres respektive fødeland, og regnet ut differansen mellom denne og dekningen i innvandrergruppene.

Videre skriver artikkelen om variasjonen:

– I Norge varierte vaksinasjonsdekninga blant innvandrergruppene fra 44,0 prosent (Latvia) til 89,2 prosent (Danmark) (tabell 3). Tilsvarende varierte vaksinasjonsdekningene i fødelandene deres fra 24,3 prosent (Bulgaria) til 98,1 prosent (Portugal). Det var stor variasjon i forskjell mellom vaksinasjonsdekninga i fødelandet og i Norge, fra over 20 prosentpoeng flere vaksinerte i Litauen, Frankrike og Portugal til 20 prosentpoeng færre vaksinerte i Bulgaria enn blant innvandrere fra disse fødelandene i Norge.

Alder påvirker

Ifølge artikkelen er også alder en påvirkningsfaktor:

– Innvandrergruppene har en yngre alderssammensetning sammenliknet med fødelandet, og lavere vaksinasjonsdekning blant innvandrerne enn i fødelandet kan derfor være forventet, slik 15 av 22 innvandrergrupper viser i studien. Innvandrere med lengre botid har høyere vaksinasjonsdekning enn de med kortere botid, og igjen er det grunn til å anta at alderssammensetningen spiller ei rolle.

En av konklusjonene i studien er at kommuner og myndigheter bør være oppmerksomme på vaksinasjonsdekningen i fødelandene når de vurderer vaksinasjonsdekningen i ulike innvandrergrupper.

– Samvariasjon mellom vaksinasjonsdekningen blant innvandrere fra Europa i Norge og dekningen i fødelandene gjør det rimelig å anta at holdninger til vaksiner delvis er formet gjennom oppvekst i og vedvarende kontakt med fødelandet.