Foto: Privat
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
I et hus i Lillestrøm utenfor Oslo har 25 år gamle Cennet Sener jobbet dag og natt med å sy en festdrakt.
– Da jeg var 19-20 år, hadde jeg ikke like god økonomi som jeg har nå. Men det var også andre faktorer enn penger som fikk meg til å gå bort fra tanken om å kjøpe meg bunad, sier hun til TV 2.
Sener, som er født og oppvokst i Lørenskog, sier at hvis hun hadde kjøpt seg bunad, hadde hun kjøpt romeriksbunaden.
– Det er splittede meninger om personer som bruker hijab, kan gå med bunad. Og det er gjerne de som mener det er feil, som roper høyest.
Tilpasning og raushet
I 2007 intervjuet Utrop adopterte og koreanskfødte Margrethe Sandvand. Hun skapte den gang stor ståhei med å lage en bunad som kombinerte trekk fra både norsk og koreansk husflid.
Sandvand begrunnet sin design-miks ved å vise til stolthet til to identiteter:
– Jeg er takknemlig over at både Norge og Korea har formet meg. Drakten tydeliggjør at jeg kommer fra Korea. Men den viser også at jeg er en norsk dame, at jeg har to identiteter som jeg ønsker å ivareta og bære fram i fremtiden, sa hun til Utrop.
I 2019 snakket Utrop med leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, som så det som viktig å vise raushet overfor folk med innvandrerbakgrunn som viser tilhørighet til Norge ved å gå i folkedrakt.
– Her må vi være tolerante, selv om jeg skjønner jo at dette er en følelsesmessig sterk tema for mange, som handler om stedsforankring og lokal identitet.
Samfunn i endring
For selv om Norge blir mer mangfoldig er bunad et plagg som har strikse regler, særlig for geografisk tilhørighet. Innovasjoner har også slitt med aksept.
En VG-undersøkelse fra 2013 viste at nordmenn hadde et svært konservativ syn på plagget, særlig med tanke på at drakten ikke burde blandes med andre plagg. Et klart flertall mente også at man må velge bunad etter hvor slekten kommer fra.
En drakt til høytider
Festdrakten er ifølge Sener kanskje er litt mer anvendelig. Under Id-feiringen for et par uker siden tok hun på seg den selvsydde grønne og hvite drakten.
– Jeg har en variert krets, og det er ikke i alle sammenhenger det passer å bruke en bunad, som en festdrakt kanskje gjør, sier hun til TV2.
Styreleder Barbro Storlien i Norges Husflidslag sier hun forstår at Sener har vært i tvil om hun skal kjøpe seg bunad eller ikke fordi hun går med hijab, men Storlien synes bunaden bør være for alle.
– Vi er et sammensatt samfunn og et samfunn i endring. Denne diskusjonen koker ned til «hvem skal få gå med hva», og det må hver enkelt få bestemme selv, sier styrelederen til TV2.
Tokulturell estetikk
Norsk-sudaner og LHBT-aktivist Ahmed Umar har ifølge Framtida fått mye oppmerksomhet for sin unike bunad, som mikser norsk tradisjonelt design med sudansk.
For Umar er bunaden et bevis på hvordan han hører til to kulturer.
– Jeg lærte oppi Hallingdal at før i tiden hadde kvinnene ikke så mye valgfrihet på stoff, og det de fikk av stoff laget de noe pent av. Det må være litt mer rom for personlighet og kreativitet, sier Umar til Framtida.
