Egeland advarer Norge mot å bli en krigsprofitør – FN-topp sier norske kutt rammer fattige

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland krever at regjeringen gjør om på bistandskuttene.
Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
Norge må gjøre om på bistandskuttene for ikke å fremstå som krigsprofitør, mener Jan Egeland. Kuttene vil få direkte konsekvenser for fattige folk, sier FN-topp.
318Shares

Samtidig som økte energipriser som følge av Russlands angrep på Ukraina gir økte inntekter, har Norge i forslaget til revidert nasjonalbudsjett tatt bistandsmidler fra FN og fattige land. De skal brukes på å hjelpe norske kommuner med å ta imot flyktninger, samt til EU-land som også tar imot mange fra Ukraina.

Flyktninghjelpens generalsekretær Egeland krever at regjeringen gjør om på kuttene.

– Er det en ting som ikke er i vår interesse å framstå som, er det å fremstå som krigsprofitør snarere enn en humanitær aktør. Dette regner vi med at blir omgjort, sier Egeland til NTB.

– Krigsprofitør er et sterkt ord, hvorfor bruker du det?

– Mange har brukt det uttrykket. Den som tjener penger på en krig, er en krigsprofitør, med mindre man faktisk oppveier det ved å bruke av disse pengene på krigens ofre, sier Egeland.

FN-topp fikk sjokk

Blant annet vil regjeringen kutte i midlene til FN. Hele kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) på 440 millioner kroner foreslås kuttet. Midt i budsjettåret.

– Jeg ble ikke bare veldig bekymret, men også veldig, veldig overrasket, sier UNDP-sjef Achim Steiner til NTB.

De siste dagene har han vært i Norge for å delta på en bærekraftskonferanse. Tirsdag møtte han statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), der han ga uttrykk for sin bekymring.

Steiner sier til NTB at han helt ut av det blå fikk en telefon om at støtten skulle kuttes.

– Relativt plutselig fikk jeg en telefon om at hele kjernestøtten skal kuttes på grunn av nasjonale budsjetthensyn. Jeg er ikke bare skuffet, men overrasket, sier Steiner.

– Får direkte konsekvenser

Steiner svarer ja på spørsmål om kuttene fra Norge vil kunne få direkte konsekvenser for enkeltpersoner i fattige land, for eksempel ved at FN-kontorer som deler ut medisin og mat må stenge.

FN-toppen sier at han forstår at FN kan være stort og abstrakt. Han sier at også han ville stilt spørsmål ved om hva pengene faktisk gikk til hvis han var en norsk privatperson. Steiner mener imidlertid at særlig utviklingsprogrammet drives svært effektivt.

Av hver dollar som blir gitt, går 92 cent direkte til utviklingsarbeid, sier han. 82 prosent av kjernestøtten brukes i verdens minst utviklede land. UNDP er FN-programmet som blir værende i land som Jemen, Afghanistan eller Myanmar når andre drar.

– En av tingene kjernestøtten gjør, er å gi oss muligheten til å være mer til stede enn alle de andre FN-organisasjonene. Det er en del av løftet til hvert land som vil samarbeide med FN om utviklingssaker, sier Steiner.

Norges rykte på spill

Det er ennå ikke klart om budsjettkuttet blir stående, eller hva UNDP i så fall vil måtte kutte. Det kan bli aktuelt å stenge programmer i enkeltland.

– Det er ikke et ansiktsløst byråkrati Norge støtter, men dere hjelper oss med å hjelpe mennesker i 170 land, sier Steiner.

Totalt har regjeringen flyttet på fire milliarder kroner i bistandsbudsjettet. Det truer Norges internasjonale rolle internasjonalt, har flere advart mot.

Egeland, som selv er tidligere toppdiplomat, er enig.

– Det er riv ruskende galt at det landet i verden som tjener tusen milliarder kroner på krigens økte oljepriser, krafser til seg fire milliarder av et bistandsbudsjett som skulle gå til verdens fattigste. Dette har virkelig vakt oppsikt verden rundt, sier Egeland.

Steiner sier at Norges gode rykte ikke blir rammet over natten. Men med tiden kan Norges rolle bli ødelagt, sier han.

– Respekten mange har for Norge, er ikke noe som går tapt over natta. Men jeg tror det er veldig vanskelig for mange å forstå at Norge, som har en ekstremt god økonomi med økte olje- og gassinntekter, gjør dette, sier Steiner.

Frykt for FNs framtid

Internt i FN-systemet snakkes det om en frykt for smitteeffekten når et styrtrikt land som Norge, som normalt har gått i bresjen for å finansiere FN, nå gjør kutt.

Det stilles spørsmål ved om FN kan overleve som i dag. Etter møtet med Støre sa Steiner at dette var noe av det han tok opp med statsministeren.

– Jeg tror Norge i all sin ydmykhet noen ganger undervurder rollen dere har og lederrollen dere spiller i det multilaterale systemet, særlig i utviklingsarbeidet til FN, sier Steiner.

Han påpeker at verden er rammet av en lang rekke kriser samtidig: Pandemiens ringvirkninger, sult og uro i mange land, samt økte priser på mat, drivstoff og medisin.

– De rike landene i verden er på mange måter i en stilling som kan stabilisere disse sjokkene. Men her ser vi ett av de rikeste landene i verden gå i motsatt retning. Hva skjer? Jeg tror risikoen er at når et land som Norge gjør dette, vil andre følge etter. Før vi vet ordet av det, kan vi ha en eskalerende finansieringskrise i FN, sier Steiner.

Utviklingsministeren: Ville ha større budsjett

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim (Sp) svarer på kritikken fra Egeland og Steiner ved å vise til at krigen i Ukraina har tvunget regjeringen til å gjøre omprioriteringer på bistandsbudsjettet.

– Det foregår nå en grusom krig hos en av våre nærmeste naboer i Europa, og dette får følger også hos oss. Vi må huske på at også ukrainerne trenger hjelp, sier Tvinnerheim til NTB.

– Jeg vil også understreke at vi fortsatt er en av verdens største givere til fattige land, og vi er verdens største bidragsyter til FN, målt i forhold til størrelsen på økonomien og befolkningen, sier hun.

Tvinnerheim sier samtidig at hun deler bekymringen for utviklingen i verden og har jobbet for å få gjennomslag for et enda større bistandsbudsjett.

– Utviklingspolitikken er alltid full av avveininger og dilemmaer. Behovene for innsats for bærekraftig utvikling blir ikke mindre av at nye kriser oppstår nye steder, sier hun.

– Disse grepene er ikke noe vi gjør med lett hjerte, men det er grep som må tas, legger hun til.