Vestlig apekopp-respons avslører markant forskjellsbehandling av afrikanere


Foto: FHI
Afrikanere har slitt med apekopper i flere tiår, men uten at noen har villet bruke ressurser på å hindre sykdommen.
56Shares

Først når smitten har nådd Europa og andre vestlige land, har arbeidet med å skaffe til veie vaksiner og medisiner skutt fart. Flere leger peker på det de mener er en brutal virkelighet: Ressursene som skal til for å hindre smittespredning, har vært tilgjengelige i lang tid, men ikke for afrikanere selv om de har levd med sykdomsutbrudd i flere tiår.

Generalsekretær i Kirkens Nødhhjelp Dagfinn Høybråten reagerer sterkt på forskjellsbehandlingen.

– Vi ser her enda et grelt eksempel på hvordan fattige land nedprioriteres når det gjelder tilgang til vaksiner. Som under Covid er rike land i full gang med å hamstre vaksiner, sier Høybråten til NTB.

Nylig opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) at det er registrert over 550 smittetilfeller i rundt 30 land der det aldri eller svært sjelden er blitt påvist apekoppsmitte tidligere. Det gjelder blant annet Storbritannia, Spania, Portugal, Italia, Sveits, USA, Israel og Australia. Ingen er så langt døde av sykdommen, som kan føre til blemmelignende utslett, men som regel milde symptomer.

Myndighetene i en rekke europeiske land og USA tilbyr nå vaksiner til personer i risikosonen, og det blir også vurdert å gi antivirale medikamenter til de som er smittet. WHO har dessuten kalt inn til et spesialmøte for å drøfte hva som bør gjøres for å hindre smittespredning.

Apekoppviruset er i familie med det mer kjente koppeviruset, som ble offisielt utryddet i 1980. Koppevaksinen anslås å være 85 prosent effektiv mot apekopper, og Storbritannia har i løpet av få uker vaksinert over 1.000 personer i risikosonen. Landet har dessuten gått til innkjøp av ytterligere 20.000 doser.

Også EU vurderer å kjøpe vaksiner, og i USA har regjeringen sendt 700 vaksinedoser til delstater der det er registrert smitte.

Slike tiltak må afrikanerne se lenge etter. Ifølge den nigerianske legen Adesola Yinka-Ogunleye, som leder innsatsen mot apekopper i hjemlandet, har Nigeria for øyeblikket ingen vaksiner eller antivirale medikamenter som kan brukes mot sykdommen. Håndteringen begrenser seg til at smittede personer blir isolert og nærkontakter overvåket.

De ulike holdningene til ressursbruk er ubehagelige, mener Jimmy Whitworth, professor i internasjonal folkehelse ved London School of Hygiene and Tropical Medicine.

– Dette synliggjør en moralsk svikt når slike tiltak ikke er tilgjengelige for millioner av afrikanere som trenger dem, sier han.

WHO har 31 millioner doser med koppevaksiner på lager, hvorav de fleste er befinner seg i giverland og er ment som beredskap i tilfelle det langt mer alvorlige koppeviruset skulle dukke opp igjen. Doser fra WHOs lagre har aldri blitt brukt i forbindelse med apekopputbrudd i Afrika.

WHO har lignende mekanismer for å slå ned utbrudd av gulfeber og meslinger i fattige land, men beredskapsvaksiner har aldri tidligere blitt brukt for å slå ned sykdomsutbrudd i land som har penger nok til å kjøpe vaksiner selv.

Den nigerianske virologen Oyewale Tomori, som sitter i flere av WHOs rådgivende komiteer, mener det kan være riktig av WHO å bruke av beredskapslagre for å slå ned apekoppsmitte, men ikke bare i rike land.

– En lignende tilnærming burde vært brukt for å håndtere situasjonen i Afrika for lenge siden. Dette er enda et eksempel på at enkelte land er likere enn andre, sier Tomori.

– Hvis vi hadde tenkt på å få dataene før, ville vil ikke vært i denne situasjonen nå, der vi har en potensiell behandling men uten nok dokumentasjon, sier Hugh Adler, forsker ved Liverpool School of Tropical Medicine.

Han påpeker at det ikke er første gang at ressursene til å bekjempe en sykdom først dukker opp når mennesker fra rike land blir smittet.

Jay Chudi, en utviklingsekspert i den nigerianske delstaten Enugu, der det er blitt registrert tilfeller av apekopper siden 2017, håper at den økte oppmerksomheten endelig vil føre til handling. Men han synes det er ille at det ikke har skjedd noe før.

– Man skulle tro at de nye tilfellene er dødeligere og farligere enn hva vi har hatt i Afrika. Vi ser nå at vi kan få slutt på det en gang for alle fordi det ikke lenger bare finnes i Afrika. Nå er det blitt en bekymring for alle, sier han.

Kirkens Nødhjelp mener Norge bør gjøre mer for å rette opp forskjellsbehandlingen.

– Norge bør bruke sin posisjon i globalt helsesamarbeid til å sikre rettferdige løsninger, sier Høybråten, som også er tidligere styreleder for Den globale vaksinealliansen GAVI.