– Plutselig hører jeg bak meg: “Hva faen er det du glor på jævla neg*r”

DIREKTE RASISME: I løpet av Philip Kollstrøms første studieår i Stavanger har han opplevd flere former for direkte rasisme han ikke har opplevd tidligere.
Foto: Privat
Etter å ha bodd ett år i Stavanger, har Philip Kollstrøm fått slengt n-ordet etter seg to ganger og blitt kroppsvisitert på utested flere ganger. Noen ganger har vekterne sjekket ham tre-fire ganger inne på utestedet.

For et år siden flyttet Philip Kollstrøm (21) fra Drammen til Stavanger for å studere journalistikk. Han forteller til Utrop at han ikke har kjent på direkte og dagligdags rasisme før han flyttet til Stavanger.

Senest i forrige uke fikk han n-ordet slengt etter seg da han satt på brygga i Stavanger og skulle spise litt mat.

–  Det kommer en hvit kar bort til meg, og spør hva jeg spiser. Plutselig begynner han bare å spise av maten min, sier Philip til Utrop.

Philip ba ham om å la han, og maten hans, være i fred.

– Og da svarte han: “What do you want, nigger?”. Jeg prøvde bare å nedskalere situasjonen. Jeg ville bare spise maten min.

Ifølge Philip virket det som han ville sloss.

Han fortsatte med å skrike til meg da han gikk bakover.

“Hva faen er det du glor på jævla n*ger”

Dette er ikke første gangen noen ypper til bråk, og slenger n-ordet etter ham. For noen måneder siden sto han på gata i Stavanger sentrum midt på natta, og ventet på en venn. Han sto og scrollet på mobilen sin da han skal ha blitt angrepet verbalt:

– Jeg bare sto og så på mobilen min. Plutselig hører jeg bak meg: “Hva faen er det du glor på jævla neg*r”. 

–  Opplevde du at han var truende i den grad at han kunne bli voldelig?

– Ja, begge disse var truende i den grad at det kunne bli voldelig.

Det var Instagram-kontoen @rasisme_i_norge som delte disse hendelsene først. Philip er en av flere bosatt sør-vest i landet, som har delt sine rasistiske opplevelser herfra via @rasisme_i_norge.

Philip sendte dette bidet til vennene sine på Snapchat etter hendelsen ved brygga i Stavanger.
Foto : Privat

Blir ofte kroppsvisitert inne på bar

Philip forteller at dette bare er toppen av isberget av rasisme han har møtt på i Stavanger det siste året.

– Jeg føler meg aldri komfortabel. Hvis jeg stikker ut på bar, blir jeg gjerne sjekka to-tre ganger etter at jeg har kommet inn og blir “tappa” (kroppsvisitert). Det blir ikke vennene mine.

Han legger til at han har hatt på seg en stor jakke, og uttrykker derfor forståelse for at vekterne sjekker ham før han kommer inn i baren. Det han reagerer på, er at de flere ganger har sjekket ham etter at han har kommet inn på utestedet. Noen ganger skjer dette to-tre ganger på samme kveld.

– På hvilke utesteder har du opplevd dette?

Det har skjedd på Alf & Werner, og Stavanger sportscafé.

STAVANGER SENTRUM: Det var i denne gata Philip sto og ventet på en venn da han plutselig ble utsatt for en aggressiv rasistisk konfrontasjon.
Foto : Philip Kollstrøm

– Stavanger Sportscafé er en plass for alle

Stavanger Sportscafé skriver i en mail til Utrop at de synes det er leit å høre om Philips opplevelser.

– Stavanger Sportscafé er en plass for alle – det verken kan eller må det være tvil om – derfor synes vi naturligvis dette er utrolig kjipt.

– Hvilket vekterselskap har dere brukt i løpet av det siste året?

– Vi bruker PSS Securitas, det er Norges største leverandør av vektere til bla. utelivet

– Hvilke instrukser har dere gitt til vekterselskapet når det gjelder kroppsvisitering?

– Vi har instruert våre vektere i å behandle alle med respekt, men samtidig er de ansvarlige for sikkerhet og at ingen gjester tar med inn medbrakt alkohol.

– Hvilke grep tenker dere å gjøre for å unngå at deres gjester opplever å bli etnisk profilert på deres utested?

– Vi vil gå en runde med PSS og sikre at den kommunikative del av oppdraget de har, også er på plass.

Utrop har forsøkt å ta kontakt med PSS Securitas og Alf & Werner.

Kunder vil ikke snakke med han

– Jeg kan ikke være helt sikker på om det er rasisme, men det har skjedd så ofte, at det virker som at det er noen holdninger der, som ikke er så positive, sier Philip.

Han forteller at han er standup-komiker og er en fyr som holder seg unna bråk. Han jobber også i telebutikk.

– Det skjer ofte at kunder, spesielt eldre kunder, ikke ønsker å snakke til meg, sier Philip til Utrop. Hvis jeg er alene i butikken, hender det at de kommer inn, ser meg, og går ut igjen.

Første dagen hans i Stavanger var han på matbutikken og hørte en kunde klage til en ansatt om at det var kommet så mange innvandrere til byen. Den ansatte virket å være enig.

– Det syntes de ikke noe om, fordi de mente innvandrere ville påvirke samfunnet og barna negativt.

– Hvordan har disse hendelsene på virket deg?

– Det har ikke vært komfortabelt. Jeg har jo vurdert å ikke bo her etter studietiden.

– Hatkriminalitet har høy prioritet hos politiet

Sør-vest politidistrikt opplyser om at flere som henvender seg til dem med slike saker ikke velger å anmelde. De har gitt Utrop følgende oversikt over antall anmeldte tilfeller av hatkriminalitet hvor motivet er hudfarge, nasjonal/etnisk opprinnelse eller antisemittisme:

  • Hittil i år: 29 saker
    2021: 32 saker
    2020: 22 saker
    2019: 38 saker
    2018: 46 saker

Kirsti Enoksen, mangfoldskoordinator ved Felles Forebyggende enhet ved Sandnes politistasjon, skriver til Utrop at hatkriminalitet har høy prioritet hos politiet, og har de siste årene hatt et økende fokus.

– Når politiet mottar anmeldelser på hatkriminalitet, blir sakene etterforsket på vanlig måte. Den fornærmede blir avhørt om forholdet. Dersom gjerningspersonen er kjent, vil denne bli avhørt. Videre sikrer politiet bevis, slik at det straffbare forholdet kan belyses og dokumenteres. Dette kan være i form av blant annet vitneavhør, videobevis, bildebevis fra Internett, Chat-logger m.m. Hvilke bevis som er aktuelle å sikre, vil dog variere fra sak til sak.

Å bevise at en straffbar handling har vært rasistisk motivert, er derimot ikke lett ifølge Enoksen.

– I saker som omhandler hatkriminalitet er det imidlertid ikke nok å bevise at det er begått et straffbart forhold. For at man skal kunne si at eksempelvis en kroppskrenkelse hadde et rasistisk motiv, så må også motivet bevises, det vil si bakgrunnen for at det straffbare forholdet er begått, skriver hun til Utrop.

Enoksen oppfordrer alle til å ta kontakt dersom de utsettes for rasisme eller annen hatkriminalitet.