- Stephen Adom er ny leder av FRI - 03.12.2024
- – Nå er jeg snill med meg selv - 02.12.2024
- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
I løpet av kampanjen har mer 350 000 blitt nådd med informasjon på eget språk og mange ønsker å gjøre noe med egen arbeidssituasjon etter at de har fått informasjon fra Arbeidstilsynet.
– Nylig markerte vi avslutningen av kampanjen, men det betyr ikke at vi slutter å jobbe for ulike grupper av utenlandske arbeidstakere og bidra til at de blir mindre sårbare for utnytting i arbeidslivet, sier Torgeir Moholt, avdelingsdirektør for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.
Han mener godt informerte arbeidstakere er mindre sårbare for å bli utnyttet.
– Det er krevende å nå enkelte grupper av utenlandske arbeidstakere med informasjon om hvilke rettigheter og plikter de faktisk har i norsk arbeidsliv. Skal vi komme useriøsitet og kriminalitet blant arbeidsgivere til livs må vi jobbe på mange måter. Å styrke arbeidstakerne er en av disse, sier Moholt.
Har avdekket forhold
Da kampanjen ble lansert i 2020 var målet å gi rumenske, litauiske, estiske og bulgarske
arbeidstakere tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter i det norske arbeidslivet.
Kampanjens hovedbudskap var at du kan ha krav på minstelønn dersom du jobber i bransjer hvor dette er innført, at det er lovpålagte grenser for hvor lange dager du kan jobbe, at du har rett til overtidsbetaling, og at du har krav på en lovlig arbeidskontrakt.
– I evalueringen av kampanjen kom det fram at flere i målgruppen har avdekket forhold på
egen arbeidsplass som bryter med lover og regelverk. Ofte har de et sterkt
avhengighetsforhold til sin arbeidsgiver, både på grunn av språkbarrierer, at de ikke kjenner
regelverket og fordi de ikke vil miste inntekt, så det er mange ting som gjør det vanskelig å
bedre egen situasjon uten annen hjelp, sier Moholt.
Internasjonalt samarbeid har vært viktig
Kampanjen har vært finansiert med EØS-midler og er gjennomført i samarbeid med
arbeidstilsynene i Estland, Litauen, Bulgaria og Romania. Det var i utgangspunktet myntet på
arbeidstakere fra disse landene, men ble etter hvert utvidet til å også nå polske og ukrainske
arbeidstakere i Norge.
– Det var viktig for oss å videreutvikle kampanjen og favne også polske arbeidstakere og
etter hvert ukrainske, disse er viktige målgrupper som trenger denne informasjonen, sier
Moholt.
– Vi har ikke jobbet med kampanjen alene, men har hatt mange viktige samarbeidspartnere.
Romanias ambassadør, Cristian Bădescu, uttrykker også at han er fornøyd:
– Jeg er veldig fornøyd med resultatene fra kampanjen og gir min fulle støtte til flere slike
samarbeid i framtiden, sier han i pressemeldingen.
Silviya Trakova fra det bulgarske arbeidstilsynet uttrykte det samme og sier de har brukt kunnskap og erfaringer i sitt eget arbeid.
Skal jobbe bredt
Moholt er enig i at både samarbeid og deling av kunnskap er viktig for å bekjempe arbeidslivkriminalitet og utnyttelse av sårbare utenlandske arbeidstaker, ikke bare i Norge,
men over landegrensene.
– Selv om denne kampanjen offisielt er over vil vi videreføre sentrale elementer i vårt
veiledningsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere, blant annet skal vi beholde og
videreutvikle nettsiden. Det er viktig at Arbeidstilsynet fortsetter å være til stede i de kanalene de utenlandske arbeidstakerne bruker og at vi synlige og tilgjengelige.