Salam: – Sak om 25. juni kunne ikke verifiseres

Saken om feilinformasjon i en nyhetssak tilknyttet organisasjonen Salam er belastende for lhbtq-bevegelsen og skeive muslimer, ifølge aktivister.
Foto: Shahram Kiani
– Hvem kan vi stole på, spør LHBTQ-forkjempere i saken om feilinformasjonen fra Salam-medlem. Nå sier journalisten som gravde frem saken at assisterende generalsekretær i Salam ikke hadde nok grunnlag til å mistro historien til personen det gjelder.

Espeseth og Sørlie tar opp debatten knyttet til en nyhetssak hvor en person med en fremtredende rolle i den skeive muslimske organisasjonen Salam ble intervjuet om sin opplevelse av terrorangrepet på London Pub 25. juni.

Vedkommende hadde stått frem med en historie om at hun hadde blitt skutt under terrorangrepet. I høst avpubliserte Aftenposten og flere andre riksmedier med Salam-medlemmet, ettersom historien ikke kunne verifiseres.

– En slik avsløring er rystende for de fleste, men særlig rammer den de som selv var på London den kvelden og de skeive aktivistene som reagerte med sorg og solidaritet og delte historien videre med full tillit til at det som ble sagt var sannheten, skriver lhbtq-forkjemperne Luca Dalen Espseth og Aleksander Sørlie i et innlegg i Blikk.

Innleggsforfatterne mener at Salam må få svare for seg:

De siste ukene har Salam uttalt seg i én sak til Aftenposten som ligger bak betalingsmur. De har lagt ut en Facebook-post med stengt kommentarfelt som inneholder lite konkret informasjon. Nettsiden deres er nede og lister bare opp kontaktinformasjon til postmail og to ansatte som i ovennevnte Aftenposten-saken tydeligvis er midlertidig permittert fra sine stillinger. Samtidig sitter resten av den skeive bevegelsen med en rekke spørsmål som fortjener svar, og om det er for tidlig å gi de svarene så trenger vi å få vite hva som blir gjort for å finne sannheten og hvordan prosessen ser ut videre.

Kontaktet mediene

I et tilsvar svarer Salam at de var i kontakt med mediekanalen som laget saken.

– Den første samtalen inntraff mandag 27.06.2022 og handlet om å nå ut til assisterende generalsekretær for å be vedkommende bekrefte historien til personen saken gjaldt, og som flere medier nå i etterkant hadde trukket. Samtalen var kort, og assisterende generalsekretær ble provosert av at det ble stilt spørsmål rundt sakens troverdighet. Assisterende generalsekretær avsluttet samtalen.

Videre skriver de i uttalelsen:

– Den andre samtalen fant sted i løpet av første uken i september. Vi har ikke eksakt dato. Samtalen var igjen mellom journalisten og assisterende generalsekretær i Salam. Journalisten stilte spørsmål rundt at noe i fortellingen ikke stemmer. Journalisten var tydelig på at han ønsket å forhøre seg om situasjonen. Samtalen hadde ikke et slikt innhold som gjorde at assisterende generalsekretær kunne konkludere med at historien ikke kunne verifiseres.

Salam skriver videre om samtalene med journalisten:

Da styret 21.10.2022 snakket med samme journalist på telefon, gjentar journalisten at assisterende generalsekretær ikke hadde nok grunnlag til å mistro historien til personen det gjelder. Det er denne uttalelsen styret erkjenner for å vurdere at assisterende generalsekretær har opptrådt redelig og i medmenneskelighet med vedkommende. Journalisten påpeker også at han var veldig forsiktig i sine uttalelser til assisterende generalsekretær med tanke på god presseskikk.