Kvinner med fluktbakgrunn skal få flere til å fullføre introduksjonsprogrammet

Krigsflyktning Cereen Faroun skal hjelpe andre flyktningkvinner med å fullføre introduksjonsprogrammet.

Foto: Skjemdump/Facebook
Krigsflyktning Cereen Faroun er én av seks kvinner som i høst ble ferdigutdannet som forskningsassistenter gjennom prosjektet HelseIntro.

Forskningsassistentene skal hjelpe regjeringen med å forbedre Introduksjonsprogrammet for flyktninger, slik at flere fullfører og blir integrert i det norske samfunnet.

Å styrke familiene i møte ned offentlige instanser er en del av arbeidet.

Helseutfordringer er en viktig årsak til at ikke alle flyktninger fullfører introduksjonsprogrammet, og heller ikke finner lønnet arbeid etter programslutt. Dette kan føre til økt ulikhet og sosialt utenforskap. Kvinner virker spesielt utsatt for dette, skriver UiT om prosjektet.

Førsteamanuensis Rita Sørly sier til utdanningsforskning.no at mange flyktningkvinner slutter på programmet, fordi de har psykiske og fysiske helseplager.

– Når vi samarbeider med forskningsassistentene, som vet hva mange flyktningfamilier har behov for, øker sjansen for at kvinnene fortsetter og blir inkludert i det norske samfunnet, sier hun.

Overføringsflyktning

Faroun kom selv til Norge i 2015 som krigsflyktning, og vil få ansvar for flyktningkvinner som har vært gjennom det samme.

Ektemannen og henne endte opp i Norge som overføringsflyktninger av humanitære hensyn, siden datteren hadde behov for medisinsk behandling.

– Jeg hadde studert første året på universitet i Syria før vi måtte flykte til Libanon grunnet krigen. Ektemannen min og jeg begynte i introduksjonsprogram når vi kom til Norge og hadde vært her i ett år. Så studerte jeg helse og sosialfag på videregående, hvor jeg gikk to år som lærling. Nå er jeg helsefagarbeider og jobber i hjemmesykepleien i Kirkenes, sier hun til Utrop.

Ser hva som kan bedres

– Hvorfor valgte du å bli forskningsassistent?

– Jeg valgte å bli forskningsassistent, fordi jeg er selv flyktning og har gått på introduksjonsprogrammet. Siden jeg selv har erfaring med programmet, kan jeg se det som norske forskere ikke kan se, og ser at det er lett å gjøre endringer i programmet.

Videre forteller Faroun om hvordan hun og de andre assistentene vil prege Helseintro.

– I teamet er vi fra forskjellige land og har forskjellig kultur, tradisjon og kunnskap. Sammen kan vi diskutere og komme med flere forslag. Selv om vi har vært flyktninger er vi ulike som mennesker.

– Hvordan skal dere tilpasse introduksjonsordningen til målgruppen?

– I prosjektet er vi delt i fire grupper. Vi skal forske og intervjue forskjellige grupper, så er det spennende og se på dataen eller informasjon som vi skal samle inn. Så skal vi jobbe videre og gi forslag til tiltak som skal tas med i prosjektet.