Camilla er et av barna som ble stjålet og sendt til Norge

STJÅLET: Som treåring ble Clara kidnappet og solgt. Deretter ble navnet hennes endret til Camilla og hun ble adoptert av et norsk par. Hjemme i Ecuador lette moren etter sin kjære datter Clara.
Foto: Skjermdump av video / privat
– Det er ikke rettferdig at jeg ikke skal få tilbake mitt eget barn, fordi jeg er fattig, sa Cecilia Tacuri til Dagbladet i 1989. Ifølge VG arbeidet norske myndigheter for at den lille jenta hennes skulle bli i Norge.
149Shares

I 1989 ble det kjent at fem personer i Ecuador ble arrestert, mistenkt for å ha stjålet barn og formidlet dem videre for adopsjon, blant annet til Norge. Camilla Austbø (37) var ett av 13 barn som kom til Norge gjennom den ecuadorianske advokaten som senere ble siktet for kidnapping.

I en ny undersøkende reportasje avdekker VG at flere barn er blitt ulovlig adoptert til Norge – og at norske myndigheter har vært kjent med dette siden 1989.

Ifølge VG arbeidet norske myndigheter for at barna skulle bli i Norge hos sine nye adoptivforeldre.

På den andre siden av Atlanterhavet gjorde Cecilia Tacuri alt for å få tilbake datteren sin. Ifølge VG, var hun på jobb da datteren hennes ble kidnappet. Mormoren til lille Clara, forteller at hun var utenfor i hagen et øyeblikk. Så var tre-åringen borte.

Barn ble stjålet, solgt – og sendt til Norge

Clara fikk nye identitetspapirer, et nytt navn og nye foreldre. Tre måneder etter at det norske paret Liss og Kjell adopterte Cecilias datter, som nå heter Camilla Austbø, fikk de en forferdelig beskjed: Advokat Roberto Moncayo, mannen som har signert adopsjonspapirene deres, ble mistenkt for kjøp og salg av barn.

Moncayo var Adopsjonsforums faste samarbeidspartner i Ecuador.

– Vi hadde full tillit til Moncayo, sa daværende lederen for Adopsjonsforum, Ketil Lehland til norsk presse. 

Måneder før dette, hadde Lehland mottatt flere alvorlige varsler om advokaten. Da slo åtte adoptivforeldre alarm om det de oppfattet som et press om å gi gaver og penger – og grov feilinformasjon om barnas bakgrunn.

Lehland lever ikke lenger den dag i dag. Adopsjonsforum var den eneste organisasjonen som hadde tillatelse fra norske myndigheter til å gjennomføre adopsjoner fra Ecuador til Norge.

– Det er ikke rettferdig at jeg ikke skal få tilbake mitt eget barn, fordi jeg er fattig

Ifølge FNs barnekonvensjon fra 1989 har alle barn rett til å bevare identiteten, statsborgerskapet og familieforholdene sine. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet, skal barnet få hjelp og støtte til raskt å gjenopprette identiteten sin, heter det i konvensjonen.

Cecilia Tacuri fikk først ikke hjelp av ecuadoriansk politi da hun dro til politistasjonen for å melde datteren savnet. Så dro hun til sjefen sin. Hun jobbet nemlig som gartner for en innflytelsesrik advokat i Ecuador, Julio Prado Vallejo. Han ville gjerne hjelpe Cecilia med å finne datteren sin.

Vallejo fant snart ut at Cecilias datter var sendt til Norge, og tok kontakt med norske myndigheter med krav om å få henne levert tilbake til moren sin i Ecuador.

I 1989 dro en journalist i Dagbladet til Ecuador og møtte Camillas biologiske mor. Til Dagbladet fortalte Cecilia at hun tenker på jenta si hele tiden.

– Det er ikke rettferdig at jeg ikke skal få tilbake mitt eget barn, fordi jeg er fattig, sa hun.

Utenriksdepartementet betalte via et fattigdomsprosjekt

VG har fått innsyn i over tusen dokumenter og loggen som Camillas adoptivforeldrene har ført.

Etter å ha lett igjennom de statlige dokumentene finner VG ingen spor av at norske myndigheter oppsøker Cecilia vinteren 1989 eller at det tas en DNA-test.

Da Adopsjonsforum og Utenriksdepartementet mottok Cecilias krav om å få datteren tilbake, hadde Camilla kun bodd tre måneder i Norge. Likevel arbeidet norske myndigheter og Adposjonsforum for at Camilla skulle bli i Norge, ifølge VG.

Den daværende norske ambassadøren Frode Nilsen, ledet flere års forhandlinger mellom norske myndigheter og Vallejo som representerte Cecilia. Ettersom kravet om å få tilbake datteren ikke ble møtt, krevde Vallejo at Cecilia skulle få erstatningspenger.

Først sa norske myndigheter nei til at Adopsjonsforum skulle sende penger.

«[…] verken norske myndigheter eller norske adopsjonsforeninger må innblandes i noe som vil kunne oppfattes som kjøp og salg av barn», står det i et brev fra Barne- og familiedepartementet.

Forhandlingen fortsetter. Det ender med at til sammen 250 000 kroner blir overført fra Norge til veldedige prosjekter som Vallejo er involvert i.

I 1990 vedtok Utenriksdepartementet å gi 150.000 kroner til en latinamerikansk menneskerettighetsorganisasjon, ALDHU, der Vallejo hadde gode kontakter. Året senere besluttet UD og Adopsjonsforum at de skulle støtte et fattigdomsprosjekt i regi av ALDHU.

I et brev til landsstyret, som også ble sendt i kopi til Barne- og familiedepartementet, skrev Adopsjonsforum:

«Det er et fattigdomsprosjekt som dekker landsbyen familien bor i, og familien er blant dem som nyter godt av hjelpen. Denne modellen ble man enige om etter at Barne- og familiedepartementet hadde gitt utrykk for at det ikke var akseptabelt at det blir gitt noe som helst form for støtte direkte til familien».

Kravet fra Camillas mor om å annullere adopsjonen, falt bort kort tid etter disse overføringene.

Verken Utenriksdepartementet eller Adopsjonsforum overførte penger direkte til Cecilia Tacuri, men hun og familien fikk et nytt hus i løpet av de ti neste årene. Både eks-ambassadøren og lederen for foreningen Adopsjonsforum (ingen av dem lever i dag) var på inspeksjon av det nye huset i Ecuador ved årtusenskiftet.

PÅ BEFARING: Cecilias familie står sammen med Ketil Lehland, tidligere leder for Adopsjonsforum, utenfor det nye huset.
Foto : Privat

VG har vært i kontakt med Cecilia, men hun synes det er vanskelig å snakke om tapet av datteren. Hun forteller til VG at hun fortsatt sørger.

– Jeg tror de betalte huset, og at det er gjort som et «plaster på såret» for at min mamma mistet meg. Jeg tror de håpet at sannheten ikke skulle komme frem, sier Camilla til VG i dag.

En av mange barn som har blitt bortført og sendt til Norge

Camilla er en av mange som har opplevd å bli bortført fra sine biologiske foreldre og sendt til Norge. Året før Camilla ble kidnappet, ble Jon Erik Arsheim stjålet vekk fra familien sin i Colombia.

I september intervjuet Utrop adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie som har brukt store deler av livet sitt på å undersøke sin egen og andres adopsjonsprosess. Hun beskrev at hennes biologiske mor ble lurt inn i en ulovlig adopsjonsprosess.

– Det var ikke en lovlig adopsjon, det var en kidnappingssak, sa hun til Utrop.

ULOVLIG ADOPTERT: Priyangika Samanthie startet med å lete etter sin biologiske mor allerede som syvåring.
Foto : Anna Aronsen Oftedal

Priyangika oppfordret norske myndigheter til å gjennomføre en helhetlig granskning for å avdekke ulovlige utenlandsadopsjoner.

Etter oppfordringen uttalte barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til NRK at hun var åpen for at det gjennomføres en granskning, men at det ikke finnes holdepunkter for at adoptivbarn kan ha kommet til Norge på ulovlig vis.

Etter VGs nye avsløring om at norske myndigheter motarbeidet ecuadorianske foreldre som ønsket sine bortførte barn tilbake, uttalte hun følgende til VG:

— Det er en fryktelig, fryktelig sak. Det som skjedde med Camilla, skulle aldri ha skjedd. Det er menneskehandel, en kriminell handling.

I en e-post til VG skriver kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i Utenriksdepartementet til VG:

«UD hjalp den gangen til med å prøve å avklare hva som hadde skjedd i det som må ha vært en vanskelig sak. Dette er langt tilbake i tid. Vi har derfor ikke alle detaljene i det som man må anta var vanskelige vurderinger for de berørte og for myndighetene den gangen – både i Norge og Ecuador.»

Videre skriver Bogsnes:

«Ifølge UDs arkiver, støttet Norge for 30 år siden den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjonen ALDHU, i forbindelse med et ecuadoriansk barnevernprosjekt. Støtten var for opprustning av tre regionale barnedomstoler og en seminarrekke ved barnedomstolene og barnevernsinstitusjoner om betydningen av å få ned behandlingstiden i barnevern- og adopsjonssaker.»

Dagens ledelse av Adopsjonsforum har ikke villet møte VG til et intervju. Daglig leder Nina Wang viser til at saken ligger langt tilbake i tid, og at ingen av de som jobber i Adopsjonsforum i dag, jobbet der da den omtalte adopsjonsskandalen skjedde.