USAs høyreekstreme grupper svekkes neppe av domfellelser

Høyreekstreme grupper fortsetter å vokse etter 6. januar-stormingen (Illustrasjonsbilde).
Domfellelser etter stormingen av den amerikanske Kongressen for to år siden, betyr lite for utbredelsen av den høyreekstreme bevegelsen, mener eksperter.
8Shares

Domfellelser etter stormingen av den amerikanske Kongressen for to år siden, betyr lite for utbredelsen av den høyreekstreme bevegelsen, mener eksperter.

Ekstremistgruppen Oath Keepers grunnlegger Stewart Rhodes og sjefen for Florida-avdelingen, Kelly Meggs, ble nylig dømt for «seditious conspiracy» – konspiratorisk oppvigleri.

Rettssak i Washington pågikk i to måneder. Saken belyste den ekstremistiske gruppas innsats for å beholde Donald Trump i Det hvite hus, koste hva det koste ville.

De to er de første som er dømt for alvorlige forbrytelser i forbindelse med stormingen av Kongressen 6. januar 2021, og er en del av etterforskningen av ulike høyreorienterte gruppers innblanding.

Nå står flere høytstående medlemmer av den høyreekstreme gruppa Proud Boys for tur i retten.

Oath Keepers er sammen med blant andre Proud Boys en gruppe som har havnet i søkelyset etter kongress-angrepet. I jula startet rettssaken mot fire ledere som er mistenkt for oppvigleri.

Forsker, forfatter og aktivist Sara Kamali sier at lederskikkelsene for disse gruppene har fått stor oppmerksomhet i mediene etter 6. januar-stormingen av Kongressen. Kamali har skrevet bok om hvit nasjonalisme i USA og hun sammenligner disse gruppene med militante islamister.

Men Kamali tror ikke at det at noen få ledere i de høyreekstreme gruppene blir dømt og straffet, betyr slutten for den bredere bevegelsen.

Rekrutter via sosiale medier

Kamali mener at Oath Keepers og Proud Boys bare er de siste variantene av USAs lange historie med hvite bevegelser som har tankegods om hvit overherredømme og grupper som Ku Klux Klan.
– Disse to gruppene kan helt klart kategoriseres som hvite nasjonalistiske grupper. De deler elementer av rasisme, konspirasjoner, anti-etablissement og har dessuten religiøse innslag, sier hun.
Sam Jackson, som er ekspert på høyreekstremisme og foreleser ved Universitetet i Albany i New York, er ikke helt enig. Han har gitt ut en bok om Oath Keepers, og han mener ikke at Oath Keepers er å betrakte som en hvit maktbevegelse.
– De er ikke spesielt opptatt av hvit identitet, men om en amerikansk, patriotisk identitet. Oath Keepers vil selv beskrive seg som fargeblind eller «rasenøytral». De ønsker alle velkommen – så lenge individene har den rette troen på hva Amerika bør være og hvilke trusler nasjonen står overfor, mener han.
Han mener Oath Keepers representerer en annen type høyreekstremisme, en ekstremisme som retter sin motstand mot statlig innblanding – og mener at bevegelsen i seg selv ikke er noen stor trussel.
– Men de er en del av en større bevegelse som tror på konspirasjonsteorier og avviser vanlige oppfatninger om fakta og hvordan bevis skal tolkes, sier han.
Jackson mener derimot at Proud Boys er annerledes.
– The Proud Boys ser ut til å ha en mye sterkere understrøm av rasisme hos medlemmene enn det Oath Keepers har, sier han.
Begge bevegelsene er imidlertid flinke til å organisere og rekruttere via sosiale medier, og har med ulike aksjoner, blant annet ved stormingen av Kongressen, bevist at de kan omdanne nettpropaganda til handling i den virkelige verden.

Neppe slutten

Rettssakene mot medlemmene blir av mange sett på som at myndighetene nå begynner å se alvoret i de militslignende gruppene, og et tegn på at de vil ta gruppenes virksomhet mer alvorlig.
– Siktelsene og dommene er et godt tegn på at vi samlet sett tar gruppene på alvor, men vi har også sette enkeltpersoner i rettsvesenet og i etterretnings- og sikkerhetstjenesten som
bagatelliserer truslene etter stormingen, sier Jackson.
Hva dommene faktisk vil bety for disse ekstreme gruppene er for tidlig å si. Noen mener at det kan bety begynnelsen på slutten for Oath Keepers – men at det mest sannsynlige ikke betyr slutten på den større bevegelsen. Historien er full av tidligere grupper som har blitt oppløst eller splittet, men som har blitt absorbert av lignende grupper – med skiftende lederskap.
– Hvit nasjonalisme fortsetter med eller uten en Stewart Rhodes – og uten Oath Keepers, mener Kamali.
– Det er vanskelig å se at eksistensen av ideer som motiverer en gruppe som Oath Keepers forsvinner. Vi vil også i fortsettelsen se politikere som hevder at valgfusk kostet dem valget, og vi vil se dem som fortsetter å forsvare konspirasjonsteorier fra tidligere valg, mener Jackson.

Kan bli martyrer

Sara Kamali mener at dommer mot gjerningsmennene bak stormingen også kan føre til heltestatus.
– Dommene kan brukes til å bekrefte bevegelsenes selvbilde om at de er ekskludert fra samfunnet og at regjeringen er imot dem.
For de som er overbevist om at valget i 2020 ble stjålet fra dem, er dommene bare en ytterligere bekreftelse på at de er ofre for en politisk heksejakt.
– Det kan føre til at nye folk blir tiltrukket av bevegelsene, sier hun.
Både Kamali og Jackson ser det som en risiko at de som blir dømt blir glorifisert.
– Det vil nok være mange i den bredere bevegelsen som vil prøve å male et bilde av Rhodes som martyr –  og forsøke å vinne på det.
Jackson ser ikke hvordan man kan forhindre en slik glorifisering. Kamali fremhever behovet for pedagogisk innsats, engasjement, samarbeid og politisk initiativ for å få bukt med slike
holdninger.
– Det høres ganske håpløst ut, men jeg tror folk kan finne troen på å endre holdninger ved å engasjere seg på en måte som er mulig for dem – selv om det bare gjelder å avlegge stemme under valg eller engasjere seg i skolestyret, sier hun.
(©NTB)