Foto: Arkiv
– Under pandemien kom feministisk islam plutselig på den offentlige agendaen i Norge, sier professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger Marianne Hafnor Bøe til Kilden.
Hun har skrevet bokkapittelet “Hvem kan stå foran?” tilgjengelig i antologien Møter og mangfold: Religion og kultur i historie, samtid og skole (2022) , som tar opp debatten om kvinnelige bønneledere i islam.
12. mars 2020 vedtok regjeringen de strengeste nasjonale tiltakene siden andre verdenskrig. Skoler og barnehager stengte ned, i tillegg til en rekke offentlige og religiøse møtesteder.
For å rettlede norske muslimer som plutselig ble nødt til å gjennomføre fellesbønn i hjemmet, la Islamsk Råd Norge ut en bønneveiledningsplakat på Facebook.
Ikke representativt illustrasjonsbilde
Islamsk Råd Norge la ved flere illustrasjonsbilder i innlegget som skulle vise hvordan bønnen burde praktiseres. Her stod mennene og guttene foran, mens kvinnene ble stående i bakgrunnen.
Flere kommenterte at denne bønneveiledningen var for patriarkalsk og savnet en illustrasjon av en kvinne som leder bønn, slik det praktiseres i mange muslimske hjem.
«Det ble for eksempel påpekt at bønneveiledningen var i strid med det mange praktiserer hjemme, og en kvinne la inn en kommentar hvor hun påpekte at hjemme hos henne er det hun som pleier å stå foran og lede resten av familien i bønn.» skriver Bøe i Møter og mangfold: Religion og kultur i historie, samtid og skole.
Feministisk og skeiv islam
Flere av organisasjonene, som Hikmah-huset og Salam, arbeider aktivt for kjønnslikestilling og inkludering. Ved å tilpasse islam til en aktuell norsk kontekst, representerer disse foreningene nye strømninger blant norske muslimer, mener forskeren.
– Vi som har engasjert oss i Hikmah-huset arbeider ut ifra progressiv islamsk tankegang. Vi ønsker å bygge et inkluderende hus som muslimer og ikke-muslimer kan oppsøke, enten man er kvinne, skeiv eller har en funksjonsnedsettelse, sier representant for Hikmah-huset Amina Selimovic.
Hun er universitetslektor i interreligiøse studier ved Universitet i Oslo, og var med å sette fyr på debatten om kvinnelige bønneledere våren 2020.
– Kronikken jeg skrev sammen med Rania al Nahi var en reaksjon på Islamsk Råd Norges forsøk å innskrenke kvinners rolle som religiøse ledere i egen familie, sier Selimovic.
Nye og mangfoldige moskéer
Videre tar man opp likestillingskampen ved å inkludere kjønn og legning.
Flere moskeer, som Mariam-moskeen i København, Fatima-moskeen i Paris, Ibn Rushd-Goethe moskeen i Berlin, og den britiske organisasjonen Inclusive Mosque Initiative.
– Flere av disse moskeene har kvinnelige imamer. Den i Berlin har dessuten imamer som er skeive, og vier samkjønnede par, sier Hafnor Bøe til Kilden.
Uformelle roller
Kvinners rolle i religionsutøvelsen har vært debattert de siste årene. VG-kommentator Shazia Majid satte nylig i en av sine kommentarer spørsmålstegn rundt manglende kvinnerepresentasjon i lederstillingene i moskéene.
I 2021 skrev også Nora Stene, førsteamanuensis fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo rapporten «Endring i det stille», med undertittelen «Kvinner i drift og ledelse av norske moskeer».
Stene plukket ut de fem største og mest toneangivende moskeene i Norge da hun skulle finne ut hvor mange kvinner som deltok i ledelsen.
Kvinnene kunne ofte ha uformelle lederroller, sa hun til Utrop.
– Tre av de fem jeg refererte til hadde kvinner i sentralstyret, ett av dem hadde delt opp sentralstyret i kvinnesentralstyre og mennstyre. De to andre var organisert med egne kvinneavdelinger med egne sentralstyrer.
I 2016 ble også finsk-syriske Sherin Khankan kjent etter å ha åpnet en “kvinnemoské” i København.
– Imamer i dette landet tilhører en tradisjonell skole som ikke tar i betraktning samfunnet og kulturen vi lever i, fortalte hun til The New York Times.
