- Oslo World UNG: BRITZ, Malik, Adama Janlo - 01.11.2024
- Færre flerkulturelle til Stortinget etter valget? - 01.11.2024
- Norge tar fortsatt imot flest ukrainske flyktninger i Norden - 31.10.2024
Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge.
Ingjerd Hansen, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, sier til Utrop:
– KUN har, gjennom vårt arbeid på ulike prosjekter, sett at det er lite kunnskap om rasisme, og kanskje særlig opp mot lov- og regelverk, men også hvor det er mulig å få bistand dersom man opplever dette.
KUN hadde ansvar for flere innspillsmøter i ulike byer i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot rasisme.
– Vi fikk historier fra personer som hadde opplevd rasisme, som helt klart fremstod som brudd på enten likestillings- og diskrimineringsloven, eller straffeloven, men det ble formidlet som at dette var noe de måtte finne seg i. Andre hadde forsøkt å ta saken videre, uten å nå frem. Det kunne være på skole, overfor arbeidsgiver, i møte med helsevesen eller politi.
Fokus på minoriteters opplevelser
KUN ønsket derfor å utvikle en veileder som kan gi informasjon til de som opplever rasisme, forteller Hansen.
– Hva er lovlig, hva er ulovlig, og hva er straffbart. Det er tre ulike kategorier. Hvilke rettigheter har man? Når dette står i veilederen, så mener vi også at den er viktig for arbeidsgivere, skoler, politi og andre, for å tydeliggjøre hva som finnes av lover og retningslinjer.
Mye rasisme er hverken ulovlig eller straffbart, men kan være svært ødeleggende, både på individ, gruppe og samfunnsnivå, mener hun.
– Vi ønsket også å si noe om dette. Veilederen har derfor en egen del om minoritetsstress, og betydningen av å ikke bære på opplevelsene alene, uansett om det er brudd på loven eller ikke.
Hjelpeverktøy
– Hvordan skal den fungere i praksis?
– Man kan altså bruke veilederen både for å finne hjelp selv, men også for å informere det offentlige om de rettighetene og lovvrket som gjelder. Et eksempel er at dersom man ønsker å anmelde hatefulle ytringer, så finner man et ferdig skriv man kan ta med til politiet, som forteller politiet tydelig at dersom noe anmeldes som hatkriminalitet så skal det kodes som dette og prioriteres, i tråd med riksadvokatens prioriteringsskriv til politidistriktene.
– Etterforskningen får så vise om det er hatkriminalitet eller ikke. Det står også noe om lovverket som må vurderes i slike saker, som er langt mer enn den kjente §185 om hatefulle ytringer. Det er også linker til hvor man kan tipse om rasisme, selv om man ikke ønsker å gå videre med saken selv.
Finansiert av Bufdir
– Hvordan er veilederen finansiert?
– Vi har fått finansiering av Bufdir, og veilederen er laget av KUN som prosjektleder, men med faglig bistand fra OMOD og Egalia. Ulike deler er gjennomlest for kvalitetssikring, blant annet av politiet. De som er ansatt i Egalia er blant Norges fremste jurister på diskrimineringslovverket. Nordic Black Theatre har laget promofilmene.
Veilederen i seg selv vil ikke avdekke skjult rasisme, sier hun.
– Vi har ikke en toveis kanal for kommunikasjon. Men, den kan forhåpentlig føre til at flere ikke bærer på opplevd rasisme alene, men kontakter organisasjoner og offentlige instanser som kan gi råd og veiledning.
Fotballen stilte opp
– Hvilke signaler sender det at lokale aktører som Glimt og kulturinstitusjoner er med på laget?
– For oss var det viktig at Bodø/Glimt var med på lanseringen, og at de ser at den har relevans for det arbeidet de gjør som en klubb som tar både samfunnsansvar, men også ansvar for alle som er tilknyttet dem. Det er viktig for oss å kunne bidra med dette verktøyet, som gjør dem bedre i den jobben de skal gjøre.
KUN er også glade for at både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune var godt representert på lanseringen
– Vi håper mange vil linke til veilederen på sine nettsider. Den er et svar på et stort savn som mange har meldt inn: Hva gjør man – både ved opplevd rasisme, men også når man får kjennskap til at rasisme skjer – som trener, kollega og medstudent.
Egen veileder for urfolk
En egen veileder for arbeidsliv, og for nasjonale minoriteter og urfolk, skal også komme på plass, ifølge KUN.
– Sametinget og politidirektoratet jobber nå med en veileder dersom man vil anmelde samehets. Vi følger deres arbeid, men ønsker å utvide ut over det til også å se på det som er brudd på annet lovverk enn straffeloven, og det som er lovlig, men likevel kan være vondt og ødeleggende. Vi må imidlertid få finansiert dette før vi kan gå videre. Veileder for arbeidsliv vil ha oppstart i april, siden Bufdir har gitt støtte til finansiering av denne. Den skal lanseres i slutten av dette året – evt. helt i starten av neste år.