– Rasisme blant pasienter et arbeidsmiljøproblem

Sykepleiere med minoritetsbakgrunn opplever oftere hverdagsrasisme enn etnisk norske kolleger.
Foto: flickr.com
– Minoritetsansatte i helsetjenesten er en stor ressurs. Det er derfor avgjørende at ledere er i stand til å forebygge trakassering på avdelingen ved å ta pasientenes og pårørendes rasisme på alvor, skriver forskere i et innlegg i Sykepleien.

Innlegget i Sykepleiens nettutgave, som er skrevet av Jonas Debesay, Sanjana Arora og Marit Fougner, viser til en artikkel i Sykepleien 23. mars, som tar opp hverdagsrasismen som minoriteter kan oppleve på arbeidsplassen.

– Et av temaene i studien handlet om de ansattes opplevelser av fordommer og trakassering fra pasienter. Både sykepleiere og hjelpepleiere fortalte om situasjoner som de betegnet som rasistiske «bemerkninger».

– Noen av pasientene nektet for eksempel å motta hjelp fra helsepersonell med mørk hudfarge, eller de ønsket kun hjelp fra «norske» sykepleiere. Selv om slike situasjoner ikke oppsto daglig, var det mange nok episoder der helsepersonell opplevde å bli verbalt trakassert.

Rasisme eller kognitiv feil?

Videre skriver forskerne:

– Verbal utskjelling av minoritetsansatte ble ofte kategorisert som rasistisk, men ble forklart med at det kunne ha sammenheng med pasientenes fordommer, alder, manglende erfaring med utenlandsfødte eller kognitiv svikt. De ansatte forklarte at de måtte skille mellom personen og arbeidssituasjonen. Pasientene ble ansett å være i en sårbar situasjon, og da var det viktigere å opptre profesjonelt og ikke la seg påvirke av stygge kommentarer.

Videre viser legene til tilfeller hvor pasienter og pårørende som oppførte seg rasistisk, men som ikke hadde kognitiv svikt.

– Problemet med verbal trakassering med rasistiske undertoner var kjent blant hele personalet. Samtidig opplevde noen at oppfølgingen av de berørte etter slike hendelser var vilkårlig. Det ble snakket lite om rasistisk motivert trakassering åpent i avdelingen, selv om alle anså det som et alvorlig problem for de minoritetsansattes trivsel i arbeidsmiljøet. Ifølge de ansatte ble det ikke gjort noe systematisk for å avhjelpe situasjonen, og episodene ble håndtert tilfeldig. Temaet ble beskrevet som ømfintlig, noe som bidro til manglende oppmerksomhet rundt problemet.