Foto: Privat
- Ser på klassisk kunst som er berikelse - 15.05.2024
- Kulturbruken blant innvandrere økte i 2023 - 14.05.2024
- Ytre høyre kan gjøre brakvalg til EU-parlamentet - 13.05.2024
Filosof og forfatter Bjørnar Berg viser oss hvordan vi mennesker i Vesten er blitt stadig mer fremmed overfor døden.
Forfatteren mener at fortrengningen av døden bidrar til at vi lever i en slags drømmetilstand på tilværelsens overflate. Mantraet synes å være at så lenge tempoet i livene våre forblir høyt, vil nok alt vare evig.
Forfatteren selv er 51 år, og debuterte i 2004 med kriminalromanen Terroristen. Han har studert journalistikk, jobbet som journalist i blant annet Klassekampen og studert filosofi ved Universitetet i Oslo. Bergs nyeste utgivelse er hans sjette bok.
Uforberedt på farens bortgang
For Berg var det farens bortgang som satte i gang prosessen med å skrive en bok om et tema som mange helst ikke vil ta tak i.
– For meg handlet det om hvor uforberedt jeg var på hele prosessen. Som filosof er jeg jo interessert i eksistesielle spørsmål. Å være uforberedt på døden tror jeg at jeg deler med veldig mange i samfunnet vårt. Både den persolige faringen og min filosofiske interesse motiverte meg til å skrive en slik bok, sier han til Utrop.
I boken skriver han også litt om hvordan andre samfunn enn de norske og vestlige tar dette temaet opp.
– Jeg skriver blant annet om hvordan vi i en vestlig kontekst undertrykker følelser rundt døden, og nevner hvordan andre kulturer, som den indiske, håndterer dette. Om hvordan de tar vare på sine syke pårørende og vasker sine nylig avdøde.
Religionens og velferdsstatens rolle
At man har et mer naturlig forhold til dette i en del andre kulturer mener forfatteren har med religionens sterkere rolle.
– Vi ser de kulturelle ulikheter sammenliknet med det sekulære Norge. Så handler det også om at det finnes en annen kultur for å pleie sine nærmeste, spesielt syke og døde, mens i Vesten og Norge har vi institusjoner. Synligheten til døden er dermed mer nærverende.
– Var dette også tilfelle i Norge før vi fikk den moderne velferdsstat og samfunnsstrukturene vi har for tiden?
– Kristendommens rolle i Norge var sterk i flere hundre år. Bodde man på en gård så måtte man ta seg av sine syke pårørende. Som regel var det besteforeldre og foreldre som ble pleiet hjemme. Familiene tok seg av de syke og døende, og det var først gjennom den medisinske revolusjonen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet at helseinstitusjonene overtok det meste av dette ansvaret.
Vi fikk en samfunnsendring som førte til at døden ble mindre synlig i samfunnet, sier han.
– Historikere har undersøkt dette, og viser til at det var det europeiske borgerskapet på 1800-tallet som førte an i denne utviklingen. Når døden ble mindre synlig, ble det også mer vanlig at man prøvde å slippe å møte de vonde følelsene.
Utfordrende bok
Forfatteren sier at boken til dels har vært utfordrende å skrive.
– Jeg skriver blant annet om mine egne erfaringer rundt min fars bortgang, samtidig som jeg har lært en del underveis av å skrive om dette temaet. Et viktig tema i boken er nettopp hvordan man kan tilegne seg bevissthet rundt døden, og hvordan man kan anvende en slik bevissthet konstruktiv i ens eget liv.
Hovedpoenget med boken mener Berg er hvordan en slik bevissthet kan bidra positivt.
– Hvis man har en slik balansert bevissthet vil man se at livet er tidsbegrenset. Man vil kanskje gjøre valg i ens liv som er mer i tråd med ens egne dypere verdier.
Kulturelt betinget bevissthet
– Er en slik bevissthet mer fremtrende i andre kulturer enn den norske?
– Jeg tenker jo at de som har døden nærmere inn på seg også får verdien av livet nærmere inn på seg. At man passer på å leve så fullt som mulig mens en har muligheten. Andre kulturer bruker ikke så mye tid foran TV- og mobilskjermene og på sosiale medier. Jeg tror dette er en viktig påminnelse på hva livet dreier seg om.
– For mange er dette et tema man ofte skyr unna. Har boken utfordret og styrket deg som filosof?
– Helt klart. For å skrive boken måtte jeg gå inni meg selv på en dypere måte enn tidligere. Jeg tenkte også at jeg nylig har passert 50 år og er i middagshøyden av livet. Jeg tenker mer over hvilke prioriteringer jeg gjør, hvordan jeg legger opp dagene og om jeg er med i øyeblikket. Jeg er blitt mer glad i å bruke naturen, og går turer daglig. Jeg prøver å være mer oppmerksom, og sette pris på tingene man ellers overser. Nyte en kopp kaffe og stresse mindre.
Oppfordrer til selvrefleksjon
For Berg har reaksjonene på boken, selv om den tar seg et ubehagelig tema, vært positive.
– For meg er det uansett viktigst at boken kan få leserne til å kunne reflektere over et vanskelig spørsmål. Livet vårt handler ofte om å kunne utfordre oss selv til også å tenke over det som ikke er så hyggelige. Formålet er å vokse som mennesker.
– Er spørsmålene som du tar opp i boken noe som kan relateres til i alle kulturer?
– Fellesstrekket for alle kulturer, uansett bevissthet om temaet, er at folk flest er redd for døden, fordi folk er usikre på hva som skjer videre. Frykten varierer så fra individ til individ. Men vi som lever i et sekulært samfunn, tror gjerne at alt er over ved døden, og har kanskje enda større frykt. Vi er alle redd for skilles fra livet, fra familie og venner, og gledene som er i livet.
