I juni inviterte Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) folk fra ulike kompetansemiljøer til å gi innspill til hva som må til for å styrke arbeidet med minoriteter i barnevernet.
Invitasjonen er del av regjeringens arbeid med en kvalitetsreform i barnevernet og en planlagt stortingsmelding.
I forkant av møtet uttalte ministeren til Utrop:
– Vi har blant annet invitert representanter for KiB (Kvalitet i Barnevernet) og BARNAS til å diskutere hvilke utfordringer barnevernet har i dag og hva som er viktig å få inn i en reform.
– Viktig å ha gode kulturbrobyggere
Leder av Kulturtolk Norge, Elvis Chi Nwosu, ser det som viktig å ivareta interessene til klienter og familier med flerkulturell bakgrunn.
– I over to år har Bufdir satt ned et ekspertutvalg, for å utarbeide retningslinjer for akutt barnevern, og for standardiseringen av retningslinjene. Utgangspunktet er å kunne ha felles retningslinjer for hele barnevernstjenesten.
Ifølge Bufdir skriver de om retningslinjene:
Barnevernstjenesten bør ha kunnskap, ferdigheter og rutiner for å håndtere alle fasene av akuttarbeid. Barnevernstjenestens leder må ha oversikt over tjenestens samlede kunnskap, ferdigheter og rutiner, og sørge for å utvikle og opprettholde den kompetansen og de ferdighetene de ansatte trenger for å kunne håndtere og mestre akuttsituasjoner.
I lang tid har Nwosu vært engasjert for mer kultursensitivitet i tjenesten, også i akuttsituasjoner. Han mener barnevernstjenestene har en informasjonsplikt overfor alle, uansett bakgrunn.
– Vi må ha gode nok tjenester, som tar vare på kultursensitivitet, og hvor tolker eller kulturbrobyggere bidrar til at alle parter er godt nok informert. Kulturbrobyggere er viktige for å oppklare misforståelser, og for å gjøre saksgangen mest mulig transparent. Vi må huske at flerkulturelle barn er overrepresentert i slike saker.
Handler om fellesforståelse
Under møtene fremmet Nwosu et forslag om å styrke kulturbrobyggernes rolle.
– Jeg tenker de nye retningslinjene må ha mer fokus på kultursensitivitet i barnevernets møte med flerkulturelle familier.
For Nwosu handler et godt barnevern om et barnevern som ivaretar barns interesser.
– Får kulturbrobyggerne en styrket rolle så vil dette kunne styrke mulighetene deres til dialog. Foreldre som ikke kan språket, skjønner heller ikke det norske offentlige språket. Å minske misforståelser i en omsorgsovertakelse ser jeg på som svært viktig. Mange foreldre sliter fortsatt med tilliten, og for mange oppleves det også som traumatisk å ende opp i en familieovertakelsessituasjon.
Adekvat veiledning
Nwosu mener samtidig at god informasjonsarbeid og kulturbrobygging må suppleres.
– Her trengs det også adekvat foreldreveiledning. En stor andel av foreldrene som havner i overtakelsessituasjoner grunnet saker om oppdragervold kjenner opprinnelig ikke til norske lover og regler. I motsetning til mer akutte saker, som blant annet omfatter misbruk, kan kulturbrobyggerne her ivareta familiestrukturen og prinsippet om barnets beste.
