Foto: Claudio Castello
- Tros- og livssynsdagen - 09.05.2024
- Høyreekstremister bak voldsbølge i Tyskland - 08.05.2024
- Frp i Drammen krever ingen flere flyktninger - 07.05.2024
Kreglerova er sosiolog og leder for Centre for the Research of Ethnicity and Culture CVEK. Utrop traff henne inne i foreningens lokaler i sentrum av Bratislava.
– Vi startet opp i 2005, og vi har som spesialfelt å forske på integrering av innvandrere, asylsøkere, migranter og etniske minoriteter. Vi forsker på majoritetsholdninger og gjør analyser for offentlig sektor. I tillegg samarbeider vi med kommunale myndigheter i Bratislava med å utarbeide gode integreringsstrategier, og holder kurs i interkulturell kommunikasjon.
Usynlige minoriteter
– Hva har dere funnet gjennom analysene? Hvordan er situasjonen for minoriteter i Slovakia i dag?
– Situasjonen er komplisert, fordi mange minoritetsgrupper i landet er usynlige, spesielt i offentlig politikk og den offentlige debatten. Noen grupper er også sterkt utsatt for diskriminering. I Slovakia er det offisielt anerkjent 13 ulike minoritetsgrupper, blant annet romfolket. Ungarskspråklige er en annen stor gruppe, og så har vi mange ulike nasjonaliteter som har kommet hit som flyktninger og asylsøkere.
Krigen i Ukraina har ført til en dobling av flyktninger i et land som ikke har et optimalt mottaksaparat, mente hun.
– Slovakere har tradisjonelt sett vært negativt innstilte til flyktninger. Sammenliknet med land i Vest-Europa, er Slovakia langt mer etnosentrisk.
Ingen begrep for systemisk diskriminering
I Slovakia er innvandring og migrasjon såpass nytt at i motsetning til vestlige land så har man ikke et begrep for systemisk diskriminering.
– Vi har en antidiskrimineringslov, og fra statlig hold heter det at “all politikkutforming skal inkludere”. Likevel er realitetene annerledes. Romfolket har barrierer i forhold til utdanningssystemet, og andre minoritetsgrupper opplever liknende ting, sier Kreglerova.
Undersøkelser senteret viser til peker på at opptil 70 prosent av de spurte sa seg enig i utsagnet om at “Slovakia er et land for slovakere, og burde forbli slik”.
– Når folk har lite kjennskap til mangfoldet, er det vanskelig å skape oppfatninger som er positive. Vi har sett at mange svarer at de ikke ville likt å ha en fra romfolket som nabo, og at romfolk “misbruker velferdssystemet”. Vi har å gjøre med oppfatninger som ligger dypt hos et stort flertall av slovakerne.
Ungarere i minoritet ser opp til Orban
For ungarere var det spesielt ille for 15-20 år siden, men det har endret seg til det positive.
– Likevel er områdene hvor flesteparten av den ungarske minoriteten bor fortsatt underutviklet sammenliknet med resten av landet. Mange føler seg ekskludert fra velstandsutviklingen som den slovakiske majoriteten gjennomgikk, og flere ser opp til Viktor Orban og den ungarske stat som garantister for velferd og kulturelle rettigheter.
Nabolandets “illiberale” styresett preger også holdningene til den slovakiske majoritet.
– Tross mer eksponering for mangfold er det fortsatt mange som vil ha en mer nasjonalkonservativ politikk, på lik linje med andre land i Øst-Europa som følger denne type politiske kurs. I kjølvannet av pandemikrisen, og krigen i Ukraina er det mange som føler stor usikkerhet, og ditto et ønske om “sterke ledere”.
Skiller mellom minoriteter og utlendinger
I et land hvor innvandring utenfor Europa er et nytt fenomen, opererer slovakene med et skille mellom nasjonale minoritetsgrupper og “utlendninger”.
– Etter flyktningkrisen i 2015 havnet en del fra land som Syria og Afghanistan her. Og de møter spesielle utfordringer, spesielt på inkludering. Slovakere ser positivt på innvandring, så lenge innvandrerne er “kulturelt like”, eller har spesialkompetanse som f. eks. innen helse.
Situasjonen i 2015 beskrev hun spesielt utfordrende.
– Hele det politiske etablissementet var negative til å ta imot et stort antall såkalte “fremmedkulturelle”, og man skapte et narrativ om at det var farlig å ta inn disse flyktningene. Spesielt syrere og afghanere, som muslimer, ble fremstilt som potensielt farlige.
Åpent hjerte-politikk
Kontrasten til måten ukrainere ble tatt imot sju år senere, viser at disse oppfatningene fikk stor innpass blant slovakere, sa hun videre.
– Vi har sålangt i 2022 tatt imot 80.000. Ukraina er et naboland, og politikerne her har brukt begreper som “åpent hjerte-politikk”. Organisasjonene stablet på kort tid et mottaksapparat som hjalp ukrainerne med bolig og med å bli integrert i det slovakiske samfunnet.
– Har det kanskje skjedd en holdningsendring?
– Sannsynligvis ikke. Om det kom 80.000 syrere ville mottakelsen vært den samme som i 2015. Folk trodde ikke på at syrerne kom på grunn av en krig, men som økonomiske migranter. Når det gjelder ukrainere er det annerledes fordi slovakiske medier har rapportert fra krigsområdene. Folk føler denne konflikten som veldig nært.
Fremtvinger en form for integreringspolitikk
Ukraina-krigen, og de mange krigsflyktningene har, ifølge Kreglerova, tvunget frem en form for integreringspolitikk, i et land som ikke har hatt integreringspolitikk.
– Holdningsendringer og gode intensjoner er flott, men vi mangler fortsatt konkrete integreringstiltak, enten vi snakker om ukrainere, eller andre. Fortsatt må folk søke hjelp i private hjelpeorganisasjoner. Her må staten ta et tak.
– I Norge har vi en integreringsminister, og ulike instanser som gjennomfører integreringspolitikken som er vedtatt politisk. Ser du dette som veien å gå for Slovakia?
– Vi bruker Norge som eksempel, men det er langt mellom teori og praksis. I Slovakia har ikke lokale myndigheter økonomiske muligheter til å gjennomføre integrering av flyktninger og nyankomne. Lokale myndigheter føler seg ikke hørt av nasjonale myndigheter, og det er ingen koordinering. Vi kan heller ikke bruke for mye av EU-midlene, eller EØS-midlene som vi får fra blant annet Norge til integreringspolitikk. Vi trenger en sterkere bevisstgjøring på statlig nivå om at det er staten som skal sette finansielle rammer, ta ansvar for å gjennomføre denne politikken, og at vi som jobber i NGO-feltet skal være medhjelpere.
Saken er del av Utrops studietur i landet høsten 2022, gjennomført med EØS-midler
