Foto: Amanda Lindgren
- Tros- og livssynsdagen - 09.05.2024
- Høyreekstremister bak voldsbølge i Tyskland - 08.05.2024
- Frp i Drammen krever ingen flere flyktninger - 07.05.2024
Resultatet fra undersøkelsen viser at bevisstheten rundt ulike nyhetskilder og tilliten til nyhetene fra for eksempel NRK, Aftenposten og TV 2 er høy.
– Nesten fire av ti i målgruppen abonnerer på noen redaktørstyrte nyhetskilder i dag. Studien viser imidlertid at nær halvparten (46 prosent) av målgruppen aktivt unngår nyhetene. Beboere i de flerkulturelle områdene indikerer i høyere grad enn allmennheten at de ofte unngår nyhetene, og de vanligste begrunnelsene er at nyhetene oppleves som tragiske eller kjedelig, heter det i rapporten.
Bak undersøkelsen står norske Schibsted som eies av Tiniusstiftelsen og Järvaveckan Research i Sverige.
Målet med undersøkelsen var å samle kunnskap om hvordan mediene kan utvikle seg i fremtiden, få en dypere forståelse av medieforbruket og få svar på hvordan tilliten er til norske medier.
– Et sterkt demokrati krever at uavhengige medier når bredt ut i samfunnet. Denne rapporten skal bidra til å sikre dette i fremtiden, sier Agnes Stenbom, gründer i Schibsteds inkluderingslab IN/LAB i en pressemelding.
Undersøkelsen besto av 1.004 telefon- og nettintervjuer gjennomført mellom mars og mai 2023 blant innbyggere i Oslos mest innvandrertette områder (Stovner, Grorud, Alna, Grunerløkka, Bjerke og Søndre Nordstrand).
Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med Järvaveckan, en svensk partipolitisk og religiøst uavhengig organisasjon, som har som formål å styrke deltakelse, demokrati og fellesskap i samfunnet.
– Ubalansert nyhetsdekning
Halvparten av respondentene mener at nyhetsmedienes rapportering skildrer fattige land i Afrika og Asia og kriger/konflikter utenfor Europa på en ubalansert måte (se faksimile).
Seks av ti mener også at journalister har en politisk agenda, som er på samme nivå som i befolkningen for øvrig. Nesten halvparten av de spurte oppgir også at de mener at journalister har en personlig agenda.
– Funnene ligner på utfordringene vi ser i Sveriges sårbare områder, hvor det er utbredt skepsis til medias evne til å skildre opplevelser og hendelser i områdene på en balansert måte, sier Ahmed Abdirahman, administrerende direktør og gründer av Järvaveckan, til Mediebedriftene.
Spesielt når temaet er islam er nyhetsdekningen ofte misvisende, sier de spurte.
– En av tre sier nyheter om muslimer bidrar til et negativt syn blant publikum og/eller i samfunnsdebatten. Når nyhetsmedier rapporterer om “utsatte områder”, kan vi se at folk fra innvandrertette områder mener det bidrar til et mer negativt syn blant publikum og/eller i samfunnsdebatten.
NRK mest kjent og med mest tillit
Ifølge rapporten konsumerer innvandrere nyheter daglig, spesielt i aldersgruppen 50 og oppover.
– Kjennskapen til ulike nyhetskilder er også høy. NRK, Facebook, Youtube, Aftenposten og VG er mest kjent, mens Klar Tale, etterfulgt av TikTok og Klassekampen, har minst kjennskap. NRK, VG og Aftenposten er nyhetskildene som brukes oftest. Ser vi på hvilke nyhetskilder som brukes på en vanlig dag, er NRK mest brukt, etterfulgt av VG og Aftenposten. TV2 Nyheter, Facebook og Dagbladet er også vanlige plattformer for nyhetsdeling.
Undersøkelsen viser også at det er menn med innvandrerbakgrunn som følger mest på nyheter fra utenlandske medier.
– Én av fire oppgir at de mottar nyheter via utenlandske nyhetskilder daglig og fire av ti angir at de gjør det ukentlig eller månedlig. Til tross for at andelen innvandrere som ser på utenlandske nyheter er stor, oppgir også fire av ti at de sjeldent eller aldri ser på utenlandske nyhetskilder. De som i høyere grad indikerer at de ser på utenlandske nyheter daglig er hovedsakelig menn, i alderen 30-49 år og født i utlandet.
Lite overrasket over nyhetsunngåelse
Sjefsredaktør og stifter i The Oslo Desk, Ka Man Mak, sier seg ikke overrasket over resultatene, og mener undersøkelsen er sårt tiltrengt.
– Fenomenet “nyhetsunngåelse” har vært kjent i lang tid allerede. Studier fra Reuters Institute (2017), Solutions Journalism Network (2014) og Constructive Institute har sett på dette, på hva som er grunnene til at folk unngår nyheter og hva som skal forbedres. Vi ser at dette historisk har gitt opphav til konstruktiv og løsningsrettet journalistikk, sier hun til Utrop.
Oslo Desk-sjefen sier at selv om disse tilnærmingene kan bidra til å forbedre tillit og øke engasjementet blant innvandrere, så mangler de også andre komponenter som er verdt å se nærmere på.
– Vi må se hva som gjøres fra pressens side om mangfold, inkludering, rettferdighet og tilhørighet, og særlig forståelsen av maktdynamikken mellom journalister og minoriteter. Vi må også utforske interseksjonelle identiteter, samt diskrimineringen og multigenerasjonelle traumer som kommer som følge av dette. Vi har så mye å se nærmere på, og Norge er et tiår bak andre innvandringsland når det gjelder slike ting.
Tillitsbygging fra ulike vinkler
Hun tror tillitsbygging overfor mediene må skje fra ulike vinkler, og at det ikke finnes én løsning som vil løse dette problemet.
– Vi ser utfordringene når vi begynner å grave dypere i nyhetsproduksjonen. I den ene enden trenger vi flere journalister og redaktører med minoritetsbakgrunn for å utfordre status quo.-narrativene.
Inkludering i pressen er en utfordring
Samtidig finnes det ingen datainnsamling som kan gjøre inkluderingen i journalistikken lettere.
– Etter å ha snakket med en ansatt ved Norsk Journalistlag nylig, fikk jeg begrunnelsen at de ikke visste hvordan de skulle samle inn data, spesifikt merket for minoriteter og at det ikke fantes noe budsjett øremerket inkludering.
For Ka Man Mak, som flerkulturell journalist, er dette et stort rødt flagg.
– Jeg ser ingen åpenhet og forpliktelse fra bransjen på feltet. Hvis mediene ikke gjenspeiler samfunnet vi lever i, er det noen overraskelse at det er skjevhet i nyhetsrapporteringen? For å sette dette i perspektiv, skrev Retriever i 2020 at bare tre prosent av over 10.000 artikler hadde minst en person med innvandrerbakgrunn som kilde.
I løpet av høsten skal hun og Oslo Desk holde en panelsamtale, hvor hun blant annet tar opp innvandrerbefolkningens tillit til mediene, og utfordringene rundt representasjon.
– Jeg håper at paneldiskusjonen vår neste uke vil utforske denne saken videre, og se på minoriteter fra et nyhetsprodusent- og forbrukerperspektiv, samt eksterne krefter som spiller en rolle i medielandskapet, særlig teknologi, som også bidrar til den økende mistilliten.
