Hvem definerer hva som er negativ sosial kontroll?

Kripos-ansatte mener Islamsk Råd Norge bortforklarer æreskulturen.
Foto: Utrop
Nor Aylin Obeid og Mustafa Mahmood i Islamsk Råd Norge (IRN) har stilt dette spørsmålet i en kronikk i Vårt Land. Nå får de svar fra Kripos.

Norske myndigheter har nedsatt et lovutvalg som utreder problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

– Det er viktig å se lovverket i sammenheng for å sikre at kontrollregimet som æresrelatert vold innebærer blir gjennomskuet av hjelpeapparatet, og får rettslige konsekvenser der det er grunnlag for det. Det er på høy tid å oppdatere lovverket vårt på dette og jeg ser veldig frem til utvalgets arbeid, uttalte daværende arbeids– og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Lovutvalget fikk i mandat å komme med forslag om endringer i loven om familievold slik at loven er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og at “kontrollregimet offeret har blitt utsatt for kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet.”

Utvalget skal også vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser kan omfattes av loven om organisert kriminalitet / menneskehandel.

IRN etterlyser avklaring

– Det er behov for tydelige begrepsavklaringer, inkludert en kritisk drøfting av hvem som har definisjonsmakten i normative verdispørsmål, skriver IRN i kronikken i Vårt Land. 

– Alle mennesker lever sine liv i henhold til visse normer, og en bør være varsom med å etterlate et bilde av sosialkonservative normer som «negative». (…) Det er derfor uheldig hvis en statsledet liberal-sekulær forståelse automatisk legges til grunn som den eneste normative målestokk for hva som er negativ versus akseptabel sosial kontroll, skriver de videre.

– Bagatelliserer æreskulturen

– Islamsk Råd Norge burde gå i bresjen i arbeidet mot æreskultur, ikke bortforklare den, skriver Kripos-ansatte i en kronikk i Vårt Land.

mener innlegget til IRN innebærer langt på vei en bagatellisering av de skadene æreskulturen påfører et stort antall mennesker i Norge hvert år.

Flere henvendelser om trusler og vold i familien

Det nasjonale Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold mottok i 2022 totalt 891 henvendelser i æresrelaterte konflikter. I 2015 var antall henvendelser 399. Teamet har siden oppstart i 2004 håndtert mer enn 10.000 henvendelser vedrørende personer utsatt for ulike typer æresrelatert kriminalitet, i følge Kompetanseteamets årsrapport for 2022.

Av de 891 henvendelsene gjelder 41 prosent vold og trusler.

Æresrelatert vold er «vold utløst av familiens eller
gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette
ære og anseelse».

– Når vi sier at volden er æresrelatert, betyr det at motivet for å utøve volden er «ære», og at en eller flere utøvere gjennom volden forsøker å beskytte familiens ære. Majoriteten av Kompetanseteamets saker har i større eller
mindre grad et æresmotiv, heter det i følge rapporten.

– Overfokus på ære

– Når det gjelder æresvold, undrer vi oss over grenseoppgangen mellom æresrelatert vold og vold motivert av såret stolthet, kontrolltrang eller sjalusi? Er det noen grunn til å forskjellsbehandle vold i nære relasjoner på denne måten? Og har ikke majoritetsmenn en ære de ønsker bevart? spør IRN.

– Det er flere eksempler på voldssaker blant majoritetsnordmenn som kunne vært omtalt som æresrelatert vold om en hadde av-eksotifisert æresbegrepet. For eksempel drepte en 22-åring fra Fyllingsdalen sin kompis da kompisen forsøkte å kysse hans mor. Samtidig sier advokat Aase Karine Sigmond, i forbindelse med en straffesak hun er involvert i, at «Hadde dette vært en etnisk norsk familie, så ville spørsmålet om æresdrap aldri ha dukket opp.»

– Det sterke fokuset på æreskultur resulterer i at minoritetsmenn risikerer strengere straff for partnerdrap enn andre, noe jurist Nasim Karim også har påpekt til NRK, skriver IRN i kronikken.

Flere minoritetsrådgivere – flere henvendelser

Antallet minoritetsrådgivere på skolene har økt siden 2004. I 2020 var det 49 minoritetsrådgivere utplassert på 45 forskjellige skoler. I 2023 var tallet økt til 59. Det finnes også egne integreringsrådgivere ved fire utenriksstasjoner – Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi i tillegg.

– Det er viktig å understreke at antall saker ikke gjenspeiler det reelle omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i Norge. Tallene vil påvirkes av antall minoritetsrådgivere og i hvilken grad ungdom og hjelpetjenestene kjenner til og oppsøker minoritetsrådgiveren, skriver IMDI.

Les IRNs opprinnelige kronikk i Vårt Land

Les tilsvaret fra Kripos-ansatte