Kokobay-saken

Regjeringen sier nei til amnesti for ureturnerbare asylsøkere som Kokobay

INGEN RETTIGHETER: Kokobay sin historie skaper engasjement i sosiale medier. Mange mener personer som han bør få mulighet til å jobbe, eller studere.
Foto: Mariel N. Sand Nwosu
Rødt, SV og NOAS mener ureturnerbare asylsøkere bør få amnesti etter ti år. – Nei, det er ikke aktuelt å sette en tidsgrense, sier statssekretær Even Eriksen (AP) til Utrop.

For to uker siden skrev Utrop om Kokobay Emun (24) og moren Tsehay Gebremikael (45), som er fra Halay landsbyen i Falao-området i Eritrea. De kom til Norge da Kokobay var 14 år, har bodd på norsk asylmottak i ti år, er uten rettigheter, og kan verken jobbe eller studere. Omtrent 200 andre er i samme situasjon som Kokobay. 44 personer har bodd på norsk asylmottak i over 14 år, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).

I forbindelse med denne saken foreslo Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) at lengeværende asylsøkere, som Kokobay og hans mor, bør gis amnesti etter ti år.

– Regjeringen ønsker ikke å gi et generelt amnesti (oppholdstillatelse) til alle asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om asyl. Det ville undergrave legitimiteten og tilliten til asylsystemet, sier Even Eriksen (AP), statssekretær i Justisdepartementet til Utrop.

Statssekretær sier at det er uaktuelt å sette en tidsgrense for lengeværende asylsøkere.

– Det ville svekke muligheten for retur, og flere ville trolig ikke rette seg etter returplikten.

 

Statssekretær Even Eriksen (AP), Justis- og beredskapsdepartementet.
Foto : stortinget.no

– Det er også viktig og rettferdig at personer som forblir i Norge til tross for at de har fått avslag på søknaden om asyl, ikke kommer bedre ut enn personer som retter seg etter avslaget de har fått, sier han videre.

Det er partiet Rødt dypt uenig i.

I januar i år fremmet de et forslag på Stortinget med SV, Kristelig folkeparti (Krf), Venstre (V), Miljøpartiet de Grønne (MDG) og organisasjonen Pasient fokus (PF) om en ny engangsløsning for å finne løsninger for gruppen av lengeværende, ureturnerbare asylsøkere

Solberg-regjeringen iverksatte i 2021, en engangsløsning for eldre asylsøkere over 65 år med lang oppholdstid i Norge. De kunne søke om opphold etter minst 16 år i Norge, sammenlagt botid og alder måtte være minst 65 år, og søkeren måtte være straffefri.

– Det er mennesker som både kan og vil bidra og som har mulighet til å bygge sine liv i Norge, men som ikke får lov. Det synes jeg er en helt urimelig og bortkasta bruk av folk som kunne vært gode ressurser for det norske samfunnet. Det trengs en løsning raskt, sier Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt.

Stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R)
Foto : Didrik Sten Ingebrigtsen

– Folk som Kokobay må leve livene sine i usikkerhet i flere år

For stortingsrepresentanten fra Rødt, virker det som om regjeringen ikke har noen planer for asylsøkere som Kokobay og moren hans.

– Akkurat nå virker det som om regjeringen ikke har noen som helst plan for denne gruppen mennesker. Folk som Kokobay må leve livene sine i usikkerhet i flere år uten å ha mulighet for noen fremtidsutsikter annet enn å vente. De kan heller ikke returnere til hjemlandene sine av forståelige årsaker. 

Statssekretær Eriksen sier til Utrop at regelverket allerede balanserer viktige hensyn.

Men Rødt mener, i likhet med SV og NOAS, at det haster med en løsning for de lengeværende, papirløse og ureturnerbare. 

Asylsøkere med endelig avslag kommer som oftest fra land som Eritrea, Etiopia, Iran, Irak, Afghanistan og Somalia, ifølge en gjennomgang gjort av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). 

Land der menneskerettighetene er svært begrenset, eller der det er krigslignende omstendigheter eller borgerkrig.

Uholdbar situasjon for lengeværende asylsøkere

I likhet med Rødt, mener SV at myndighetene bør finne en løsning.

– Bør Norge gi asylamnesti til personer som Kokobay, når norske myndigheter ikke har klart å returnere dem etter ti år? 

– SV mener det er uholdbart at mennesker må sette livet på vent for å leve i uvisshet uten rettigheter i så lang tid. Her ser vi gjerne at det kommer på plass et amnesti som gir denne gruppen livsmuligheter i tråd med internasjonale forpliktelser og menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til å følge, sier stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad (SV) til Utrop.

Hun sier videre at ureturnerbare bør få mulighet til å arbeide og forsørge seg selv. 

Birgit Oline Kjerstad (SV) er stortingsrepresentant. Her fra muntlig spørretime i Stortinget.
Foto : Foto: Peter Mydske/Stortinget

– Det burde være mulig å gi de ureturnerbare mulighet til både å lære språk, arbeide og forsørge seg selv i stedet for hvordan det er nå, å leve i en ydmykende situasjon med passiv avhengighet av “systemet”. Jeg tror det ville være bra både for den enkelte og for samfunnet å se og anerkjenne disse menneskene sine rett og behov for å leve et verdig liv med grunnleggende rettigheter. 

Regjeringen mener regelverket er godt nok for de ureturnerbare

Hvilken plan har norske myndigheter for ureturnerbare asylsøkere og flyktninger, som må leve i passivitet og uten rettigheter så lenge?

 Regelverket vi har i dag balanserer viktige hensyn og gir de åpninger det er behov for. 

Statssekretæren skriver videre at det kan gis oppholdstillatelse når det ikke er mulig for en asylsøker å reise hjem, verken på egen hånd eller med bistand fra norske myndigheter.

Det er Utlendingsforskriften § 8-7 statssekretæren videre viser til som gir asylsøkere mulighet til å søke om opphold basert på humanitært grunnlag. 

Men det er det svært få som får, opplyser Utlendingsnemnda (UNE) om til Utrop.

– Vi vet at det er svært få saker hvor § 8-7 kommer til anvendelse. Det skyldes at det er svært sjelden at alle vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Ellers er det viktig å presisere at UNE kun behandler klagesaker, altså saker som allerede har blitt behandlet av UDI. Når det gjelder § 8-7: Denne spesifikke bestemmelsen blir kun aktuell i en omgjøringsanmodning etter endelig avslag (etter at UDI selvsagt har behandlet den opprinnelige saken).

Statssekretær Evensen har forståelse for at dette kan være vanskelig for dem det gjelder.

 Men regjeringen mener at en asylsøker som ikke fyller vilkårene for beskyttelse og som har fått endelig avslag på søknaden om asyl, har selv en plikt til å forlate landet og reise tilbake til hjemlandet. I utgangspunktet er ingen som har fått avslag på asylsøknaden såkalt «ureturnerbar», gitt at de reiser hjem på egen hånd eller samarbeider om å fremskaffe ID-dokumenter. 

– Kokobay og hans mor har vært uheldige

Jan Birkeland, advokaten til Kokobay og moren hans, sier til Telemarksavisa at Kokobay og hans mor har vært litt uheldige og at de har falt mellom «flere stoler».

– Det har vært noen midlertidige regler, blant annet en regel om «gjenværende barn». Men problemet for Kokobay var at da den trådte i kraft så var han fylt 18 år, sier Birkeland, som mener at det i denne saken er «vrang vilje» fra UNE.

Birkeland sier til Utrop, at han mener de har bevist hvem de er.

– Hva mener du med at det har vært «vrang vilje» fra UNE?

– Jeg mener de har bevist hvem de er og hvor de kommer fra. UNE er selvfølgelig ikke enig i i min påstand om at det er «vrang vilje». De sier de behandler bevisene objektivt.

– Men på hvilken måte tolker UNE loven for strengt i Kokobay-saken?

– Det ene er hvordan bevisvurderingen i saken er. De anser ikke dokumentene som gyldige. De har fremlagt eritreisk pass, også sier de at dokumentene ikke har noen særlig notoritet eller bevisverdi. Det er lett å skaffe seg eritreisk pass, for eksempel, det vil være en typisk måte for UNE å argumentere på.

– I denne saken har man tapt i Tingretten. Domstolen er enig i bevisvurderingen som UNE har gjort. Men så kan man prøve å se det fra Kokobay og hans mor sin side. Har de mulighet til å fremskaffe noen flere beviser, enn det de har gjort?

Antageligvis ikke, mener advokaten.

– Hvis du skal prøve å legitimere hvem du er, vil du mest sannsynlig legge frem norsk pass. De legger frem eritreisk pass, som UNE bare fnyser av, men det kan være grunner til det.

– Hvilke eksisterende lover kunne UNE brukt for å gi opphold?

– De kan alltid si at det nå foreligger sterke menneskelige hensyn med særlig tilknytning. Det vil de alltid kunne gjøre.

Han forteller videre, at det kan gis oppholdstillatelse, om det kommer nye opplysninger i saken.

– Da er spørsmålet om det er grunnlag for å fremme en ny omgjøringsbegjæring, som kan gi grunnlag for oppholdstillatelse.

Omgjøringsbegjæring kan vurderes av UNE, slik advokat Erik Vatne gjorde for Abbasi-familien i 2019, grunnet morens helsetilstand. Etter flere års kamp for asyl, fikk tre av barna opphold i 2020, men mor fikk nei. I fjor snudde UNE, og mor fikk midlertidig opphold for ett år, med arbeidstillatelse – med mulighet for å søke på nytt.

– Om man skal ha noen sjanse for å vinne frem med en omgjøringsbegjæring, må det komme nye opplysninger i saken som helse, eller nye bevis som viser at de er de personene de sier de er.