Norsk-tamil kan bli historisk ordfører – vil helst slippe

Karlsøy SVs Parabaran Rajalingam, kan bli innstilt som ordfører, hvis opposisjonen får som de vil. Han vil helst fortsette som varaordfører, i tråd med partimedlemmenes vedtak.
Foto: sv.no
Karlsøy SVs Parabaran Rajalingam har fått et usedvanlig dilemma servert på fanget. Enten bli ordfører med støtte fra borgerlig side eller fortsette som varaordfører.

Valgresultatet har ført til at han og SV igjen er havnet i en vippeposisjon etter at partiet fikk opptil ni prosent av stemmene i kommunen.

– Sp og FrP har tilbydd meg ordførervervet, samtidig som Ap, Felleslista og Rødt har tilbudt meg å fortsette i varaordførervervet. Medlemsmøte i Karlsøy SV har sagt nei til samarbeid med FrP. Likevel ser det ut som FrP og Sp kommer til å fremme meg som deres ordførerkandidat den 25. oktober i en konstituerende kommunestyremøte.

Sistnevnte fører ham i et bokstavelig talt “valgets kvaler”-situasjon.

– Nå blir det spennende. Hvis jeg blir fremmet som kandidat og det kreves et hemmelig valg om ordførervervet så vet ingen hvem som kommer til å skrive hva på listen. Skulle alle fra Frp, Sp og den ene mandaten fra Pensjonistpartiet innstille meg, så vil det kun mangle en stemme som avgjør hvem som blir ordfører. Jeg har fortsatt troen på at Ap, Felleslista, Rødt og SV stemmer på Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Mona Benjaminsen.

Kan bli historisk

Skulle det ende opp med at Rajalingam blir ordfører, blir han historisk, som den første i Norge med fluktbakgrunn.

Norsk-tamilen, som ble varaordfører i 2019, fikk flest personstemmer blant SV-politikerne i Karlsøy.

Samtidig og paradoksalt, men også forståelig nok vil han ikke ha et ordførerverv, som gjør at han må regjere i kompromiss med opposisjonen. Rajalingam har mer fokus på kommunens situasjon enn egen mulig maktposisjon.

Lokalpoltikken følger i flere tilfeller andre sammensetningslogikker enn rikspolitikken. I Trondheim vil Høyre få med seg MDG til å danne flertall i kommunestyret, og i Porsgrunn skal SV og Frp, som ligger på hver sin side i den politiske skalaen, samarbeide.

– Vi tenker på den politiske situasjonen i kommunen i de neste fire årene. Vi på venstresiden ser for oss at vi heller går inn for at jeg fortsetter som varaordfører, og at Mona fortsetter som ordfører. Kommunen trenger politisk stabilitet.

Retter seg etter medlemsvedtak

For Rajalingam spiller heller ikke “glasstak” heller noen rolle.

– Jeg retter meg etter vedtaket internt blant medlemmene i Karlsøy SV, som sier at vi skal gå for varaordførervervet, og at vi skal støtte Aps kandidat til ordførerjobben. Jeg kan jo heller ikke stemme på meg selv. Vi må verne om demokratiske vedtak, og da er det jo SV-medlemmenes stemmer som må bli hørt.

Frp-samarbeid for utfordrende

Han ser for seg at det kan bli veldig vanskelig å samarbeide med Frp i de neste årene som eventuell ordfører.

– Vi står for langt ideologisk og politisk på mange saker. En av SVs kjernesaker er jo asyl- og flyktningpolitikken. Skulle jeg bli ordfører så vil jeg ta imot langt flere flyktninger til kommunen vår. Gi flest mulig den samme muligheten jeg fikk når jeg kom som krigsflyktning fra Sri Lanka. Spesielt Karlsøy som er en utkantkommune med fraflytting og aldrende befolkning trenger flere innbyggere. Så ville Frp sagt blankt nei, for det går imot deres ideologi, og ville allerede da kommet i en klinsj-situasjon.

Som varaordførerkandidat har han planene klare for den neste tiden.

– Jeg ville ikke tatt ned skatten hvis det går på bekostning av kommunale tjenestetilbudene til kommunens innbyggerne. I den kommende perioden har jeg også lyst til å øke sosialhjelpsstønaden. Satsen for de som har minst fra før av står fast. Jeg tenker det er uheldig. Vi må også tenke på denne gruppen. Frp og Sp sier ofte at “i julen skal vi gi folk en tusenlapp ekstra”, mens jeg tenker at utgifter er noe man har hele året, og da må vi heller løfte grunnbeløpet, slik at denne gruppen har nok å rutte med hele året.