Foto: Skjermdump/YouTube/aldrimer.no
- Tros- og livssynsdagen - 09.05.2024
- Høyreekstremister bak voldsbølge i Tyskland - 08.05.2024
- Frp i Drammen krever ingen flere flyktninger - 07.05.2024
I siste utgave av Politiforum skriver journalist Kjetil Stormark om farene ved russisk hybridstrategier på asyl- og innvandring.
– For fem dager siden sendte den finske grensevakten ut en pressemelding der det ble opplyst om at 91 personer uten de nødvendige papirer hadde krysset den finsk-russiske grensen siden begynnelsen av august (…) Ifølge kilder Politiforum har snakket med, skal det være mennesker fra både Syria, Irak, Jemen, Afghanistan og Aserbadsjan.
Stormark er forfatter og journalist som driver «Norges forsvarsevne»-prosjektet og det tilhørende nettstedet aldrimer.no. Han var 2013-2017 også leder av fagnettverket Hate Speech International, som monitorerer ekstremistiske grupper på verdensbasis.
Han viser til en sak på nettstedet Independent BarentsObserver, om russiske myndigheter strategi i å “styre fluktstrømmer”.
– Vanligvis slipper ikke russiske grensevakter forbi de som ikke har alle papirene i orden. Det gjør de nå. Og det var det de gjorde i 2015, med en bølge på over 5000 flyktninger til Norge i løpet av få uker som konsekvens.
Fra godt til anstrengt forhold
Siden krigsutbruddet i Ukraina i 2022 har forholdet mellom Norge og Russland vært anstrengt, og det samme er tilfellet for finnene.
Landene fulgte etter andre verdenskrig helt ulik alliansepolitikk. Norge ble en av grunnleggerne i NATO i 1949, etter å ha deltatt på alliert side under krigen. Finnene deltok delvis på aksemaktenes side, som del av krigene mot det tidligere Sovjetunionen i 1939/40 og 1941/44. Under fredsforhandlingene inngikk Finland en flere tiår lang vennskaps- og samarbeidsavtale med Sovjetunionen. Sovjeterne fikk ha baser på finsk jord, men avsto fra å intervenere i landets politikk. Finnene fikk beholde sitt demokratiske styresett, men måtte til gjengjeld ha en nøytral alliansepolitikk, uten vestlig innblanding.
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fortsatte finnene å ha et godt forhold til det som nå er Russland. Særlig handel og turisme vokste mellom de to landene.
Etter russernes krigføring i 2022 har forholdet endret seg drastisk. Russere har fått innreiserestriksjoner, og den finske offentlighet ble langt mer kritisk. I april ble også Finland NATO-medlem, noe som gjør at russerne anser nå landet i samme “fiendtlige kategori” som Norge og andre partnere i den vestlige alliansen.
Hybridstrategi
Stormark viser til dette som en form for “hybridstrategi”, hvor russerne selv organiserer en flyktningstrøm. Formålet er å skape destabilisering overfor liberale demokratier som Finland og Norge.
– I denne situasjonen ønsker Russland å svekke de myndighetene i Vesten så mye som mulig, ved å skape eller bidra til å skape mistillit mellom borgerne og de styrende myndigheter, politikere og sentralforvaltningen. Å legge til rette for økt flyktningetilstrømning til Europa har vært bare ett av mange virkemidler for å oppnå dette.
Land som Belarus har brukt samme strategi overfor nabolandet Polen, som anklaget president Aleksandr Lukasjenko for å hente flyktninger og migranter med fly, for å straffe EU for sanksjonene som er innført mot landet (se vedlegg).
Stormark er på sin side også bekymret over det han ser som lite fokus fra norsk side på en slik hybridstrategi.
– En tilsvarende erkjennelse har imidlertid aldri kommet, fullt ut, fra sentrale norske myndigheter i Oslo. Om årsaken til det er at man ikke forstår hva som skjedde eller har taktiske årsaker for å ikke ville snakke om det, er mer usikkert. Men manglende kriseforståelse er farlig, fordi det normalt gir dårlig krisehåndtering.
Les også:
Økning i antall asylsøkere ved finske grenseoverganger
