Foto: Claudio Castello
– Veldig mange arbeidsgivere i offentlig og privat sektor jobber godt med å rekruttere bredt, men også at veldig mange sliter med å komme inn til intervju kun fordi man har et annet navn. Mange som har innvandrerbakgrunn er overkvalifiserte i jobbene de har, og det viser jo at det er noe som ikke fungerer, sier Kjetil Vevle, statssekretær i arbeids -og inkluderingsdepartementet.
Utrop møtte statssekretæren i etterkant av Integrerings og Mangfoldsdirektoratets konferasne om mangfold i arbeidslivet og utdeling av Mangfoldsprisen.
Et av temaene som ble tatt opp under konferansedelen var barrierene innvandrere møter i norsk arbeidsliv.
Egen handlingsplan
Videre viser Vevle til regjeringens nye handlingsplan som skal motvirke rasisme og diskriminering.
– Mange av bedriftene som var tilstede under konferansen er eksempler på hvordan man kan jobbe strukturert uti fra en liknende tankegang, og spesielt når det gjelder å rekruttere bredt. Siden man skal jo finne og rekruttere de beste folkene som finnes i hele befolkningen, og de fleste virksomheter kommer til å tjene på dette i det lange løp.
– I handlingsplanen skal man fremme bevissthet hos arbeidsgivere og at organisasjoner hjelper til. Hvordan skal dette fås til konkret, og hva tenker du kan bli de største utfordringene på veien?
– Vi ser at blant mange arbeidsgivere er det gode intensjoner, men at det ikke nødvendigvis følges opp med handling. Så da må vi hjelpe de på veien. I begynnelsen av neste år skal IMDi lansere en kompetansepakke med konkrete verktøy for arbeidsgivere, som de kan ta i bruk.
– Viktig å jobbe strukturert
Å kunne jobbe strukturert er en av de viktigste tingene man kan gjøre for bred rekruttering.
– Her har mange parter i arbeidslivet og ulike organisasjoner gitt innspill til handlingsplanen som nettopp er lagt frem. Vi har også hatt en egen ungdomspanel som har kommet med råd. Tiltakene vi har nå er de ulike departementer som har ansvar for, og partene kommer til å spille en rolle på hvordan rekrutteringen skal bli bedre.
Indikatorer som skal måle og rapportere rekruttering er et konkret virkemiddel.
– Ved å måle tror jeg man vil få frem utviklingen, og jeg opplever at partene ofte er positive til slike tiltak.
Fargeblindhet og bevissthet blant arbeidsgivere
– Seema-sjef Loveleen Rihel Brenna viser til gjennom forskning at fargeblindhet og fargebevissthet i kombinasjon kan være en god strategi. Hva tenker dere i regjeringen om dette?
– Et godt eksempel fra konferansen i dag var Google Norge, som under sitt innlegg snakket om at vi kommer til å trenge 40.000 “tech-hoder” i tiden som kommer. I Norge har vi mangel på folk og kompetanse. Skal vi få inn de folkene som ulike bransjer trenger så må man rekruttere blant alle som er der ute. Jeg tror ingen bedrifter har råd til å ikke rekruttere de flinkeste folkene. Så her må man være strukturert i hele ansettelsesprosessen for å kunne rekruttere bevisst. Jeg tror mange jobber godt med å ha et mangfoldsperspektiv i både rekruttering og bedriftens arbeid kontinuerlig.
Styrker antidiskriminering i statsbudsjettet
– Utrop har jobbet med saker uti fra denne problemstillingen i lang tid, og noe vi ofte hører er at flerkulturelle søkere ikke har samme tilgang til nettverk, som gjør at de igjen havner bak i jobbsøkerkøen. Hvordan skal vi få til flere møteplasser?
– Jeg tenker det aller viktigste er å jobbe mot rasisme og diskriminering. Her må man starte tidlig, og arbeidslivet er et viktig sted å starte. Vi må egentlig kunne fange dette opp helt tilbake til skolen. Under paneldebatten fikk vi i dag høre fra flere at de nærmest må overprestere i skolen, arbeidslivet og fritiden på grunn av sin etniske bakgrunn. Mange opplever at vi som samfunn ikke har kommet langt nok, og da må vi tilrettelegge for at alle føler seg inkluderte.
I statsbudsjettet for neste år skal myndighetene styrke arbeidet for antidiskriminering med tre millioner, ifølge Vevle.
– I tillegg skal vi tilrettelegge for å styrke arenaene som finnes, blant annet mangfoldsrådgiverne på videregående skole. Vi har også en pilotprosjekt på ungdomsskolen, nettopp for å ha fagkompetansen på skoler hvor det finnes et behov for å fange opp rasisme i hverdagen.
