Selv om de nasjonale minoritetene formelt sett har de samme rettighetene som resten av befolkningen, opplever mange av dem fordommer og negative holdninger som andre ikke møter.
I rapporten har forskerne snakket med mange fra de ulike minoritetene, og funnet at slike problemer langt fra er løs.
Sjikane og hets sitter særlig løst på sosiale medier, men negative holdninger kan komme til uttrykk også i mange andre situasjoner. Ofte har lokale myndigheter liten kunnskap og forståelse for gruppenes utfordringer og rettigheter.
Støttende politikk
Ved å slutte seg til Rammekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner, har Norge forpliktet seg til å gjennomføre en inkluderende og støttende politikk for minoritetene.
Ulike regjeringer har lagt frem stortingsmeldinger om hvordan de vil styrke deres språk og kultur og hindre at de blir hetset og diskriminert.
Men fortsatt er uvitenhet om de nasjonale minoritetene og deres rettigheter utbredt, både i befolkningen og blant myndigheter.
Det finnes negative holdninger til deres kultur og levesett og opplevd diskriminering. Talemåter er i omløp som signaliserer en nedvurderende holdning. Mange er forsiktige på sosiale medier fordi de har erfart at hatefulle ytringer og hets sitter løsere der enn ellers.
Hatefulle ytringer
Alexandra Feraru tilhører rom minoriteten, og er i Norge for å tjene penger, og for å kunne forsørge familien sin. Hun sier til Utrop at de norske, men også andre, er rasister mot dem.
Personen ønsker å være anonym.
– De sier at vi skal gå til helvete, at vi ikke skal stå på gata og selge blader eller tigge. Men de vet ikke hvor vanskelig det er for oss og hvor mye vi strever for livet vårt. Jeg opplever fordommer og må forklare at min familie ikke er sånne som stjeler og lurer.
Videre, sier hun:
– Jeg har prøvd å be om hjelp, be noen hjelpe meg med å få en vanlig jobb, men ingen ønsker det. De ser stygt på oss, og sier masse ufint.
Et betydelig problem
Et sentralt funn i undersøkelsen er at det finnes et betydelig problem med hatefulle ytringer mot personer som tilhører nasjonale minoriteter i Norge. Dette er alvorlig.
Rapporten tar også for seg romers opplevelser i Norge. Mange melder at de nektes adgang på utesteder.
– Når jeg går inn i en butikk for å handle, blir jeg alltid fulgt av en vekter.
Noen forsøker til tider å skjule sin identitet.
– Jeg presenterer meg gjerne som fra Iran for å unngå vanskeligheter. Det er vanskelig å være seg selv. Vi tar på oss en maske i møte med myndighetene. Likevel er vi nok mer akseptert i dag. Vi blir jo her, vi blir ikke borte.
Mangler tiltak
Det er en oppfatning i gruppen at tiggere fra Romania har bidratt til å forsterke fordommene mot dem. Mange skiller ikke mellom de tilreisende og de som bor i Norge. Den negative holdningen til tiggerne «smitter» over på de fastboende.
– Et hovedproblem er at staten ikke tar ansvar for å hjelpe romanifolk til å drive lovlig. Det er mange integreringstiltak for innvandrere og flyktninger, men det mangler tiltak for de nasjonale minoritetene som har levd på utsiden i så mange, sier en i rapporten.
Myndighetene bør ta tak i dette
Ifølge rapporten, bør myndighetene arbeide langs diverse akser slik at vi kan bekjempe hat mot andre minoriteter.
De må støtte og gi full aksept til personer som ønsker å leve som minoritet, både når det gjelder å ivareta kultur, språk og å sikre personer mot diskriminering og hatefulle ytringer.
I tillegg, ha kunnskap og bevisstgjøring om minoritetenes status og rettigheter som må formidles til hele befolkningen så langt som mulig.
Det er behov for et lavterskeltilbud på nett for å «melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av om de konkrete hendelsene er politianmeldt», slik Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt.
Politiet bør også prioritere å etterforske saker som faller innen straffelovens bestemmelser da de har flere virkemidler.
Ytringsfriheten står – og bør stå – sterkt i Norge. Men den er ikke – og bør ikke være – absolutt. Lovhjemler som ikke blir brukt selv om sakene de kunne brukes på finnes undergraver lovens kraft som oppdrager, forebygger og irettesetter.
