- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Det er mye som tyder på at det å bo trangt påvirker oss både psykisk og fysisk, og at barn og unge er spesielt utsatte.
Brattbakk har har brukt koronasitasjonen som forstørrelsesglass for å studere barnefamiliers situasjon og konsekvenser av å bo trangt.
– Trangboddhet kan føre til at særlig unge opplever skam. Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem fordi det ikke er plass, eller at de skammer seg over boligstandarden, sier forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Kan oppleve skam
Brattbakk har merket seg at flere unge opplever skam ved å bo trangt og at noe så enkelt som å ta med venner hjem kan bli et problem.
– Flere studier fra Oslo viser at å bo trangt og samtidig ha dårlig økonomi gjør at mange barn og unge sliter med å gjøre lekser hjemme. De ønsker heller ikke å ta med seg venner hjem. De tilbringer dermed mer tid utenfor hjemmet, samtidig som de ofte bor i nabolag som er preget av sosiale utfordringer, sier han.
Samtidig, tror han ikke at trangboddhet trenger å være et problem hvis man velger det selv.
– Tenk på pendlere eller andre som faktisk ønsker å bo slik. Problemet oppstår når det ikke er selvvalgt, og gjelder særlig store barnefamilier som samtidig også har lav inntekt.
Boligsituasjon er en viktig faktor i et barns oppvekst
I dag vet vi at barnefamiliers boligsituasjon er en viktig faktor i barns oppvekstmiljø. Å bo trangt er en faktor som kan påvirke muligheten for ro, og hvile. Det kan være et hinder for livsutfoldelse og gi familiestress.
Brattbakk, sammen med kollega Frederick A. Reiersen har gjennomført en studie av ungdom i kommunale boliger hvor ungdommene har selv forklart hvordan det var å bo trangt.
I denne studien om ungdom i kommunale boliger i Oslo, hadde alle 10 ungdommene som deltok minoritetsbakgrunn.
– De ønsker seg større boliger, bedre bomiljø med flere trygge og gode steder å være og gratis fritidsaktiviteter, sier Brattbakk.
Bredere fattigdomsproblematikk
Gjennom samlingene med ungdommene, har forskerne fått styrket forståelsen av, og
innsiktene i, hvordan boligsituasjonen i leid kommunal bolig er del av en bredere
fattigdomsproblematikk.
Samlingene ble dessuten gjennomført i en periode med sterkt økende priser, i såkalt «dyrtid», og flere undersøkelser peker på at fattigdomsutfordringene er økende.
– Det har på mange måter blitt tydelig at familiene til mange av ungdommene har en trang økonomisk situasjon.
– Gitt at lav inntekt er et av kriteriene for å bli tildelt kommunal bolig er dette selvsagt ikke overraskende, men erkjennelsen av at mange av disse familiene har lite penger blir tydeliggjort i ungdommenes hverdagshistorier når det gjelder alt fra deres bekymringer om å ha økonomi til månedskort på buss og bane, til å delta på fritidsaktiviteter og kjøpe nødvendig utstyr og å reise på turer og ferier, sier Brattbakk.
Sterk konsentrasjon av levekårsutfordringer
Det å bo i kommunale boliger, har diverse effekter for unge utfra studien.
Boligsituasjonen er preget av for lite plass, bekymringer for om foreldrene har råd til å betale husleien slik at man kan bli boende og at boligen ligger i en bygning og i et nabolag med sterk konsentrasjon av levekårsutfordringer.
Trange innerom og risikable uterom gjør at barn og unge i samlokaliserte kommunale boliger i byområder blir mer utsatte enn de ville vært hvis boligen var bedre tilpasset familiens behov og lå i et område med mindre levekårsutfordringer.
Behovet for et tryggere bomiljø og hjelp og støtte både til barn og voksne, mener forskerne er dessuten stort.
Styrker kunnskapsgrunnlaget
Funnene som forskerne har gjort, bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske veivalg knyttet til spredning versus konsentrasjon av kommunale boliger, tildelings- og
bosettingspraksisen av ulike beboergrupper i kommunale boliger.
I tillegg, på hva som er egnede boliger og bomiljøer for barnefamilier, integreringspolitikken for minoritetsgrupper, byutviklings- og nærmiljøpolitikken og den mer generelle velferdspolitikken rettet mot vanskeligstilte lavinntektsfamilier.
– Selv om kommunale boliger er et velferdspolitisk verktøy som bidrar til en bedre
livssituasjon for beboere som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig selv,
er det grunn til å påpeke at dette innblikket i hverdagen og betingelsene til en
gruppe ungdom og deres familier er et eksempel på en offentlig boligsektor som
også skaper sine egne problemer.
Skaper sterkere familiebånd
Samtidig, påpeker Brattbakk at det å bo nært hverandre er imidlertid ikke bare negativt. Det finnes også eksempler på at trangboddhet blir sett på som noe positivt.
– I vår studie av barnefamilier fra Oslo under pandemien, fortalte flere om at de nærmeste familie- og vennebåndene ble styrket i en situasjon med pandemi og nedstengning. Dette forekom hyppigere hos familier i trangbodde hjem enn de øvrige.
Videre sier han:
– Noen fortalte også at de foretrakk å bo trangt fordi det bandt familien sammen på en god måte, forklarer Brattbakk.
Brattbakk mener likevel at boforhold, lave inntekter og risiko for fattigdom har betydning for barns oppvekstsvilkår og senere livssjanser.
