- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Tiltalte ble idømt 120 dagers fengsel, hvorav 30 dager er betinget og fradrag for to dager i varetekt, skriver Sykepleien, som først omtalte saken.
I dommen står det at tiltaltes forklaring er lagt til side, fordi det finnes ti ulike vitnebeskrivelser av tiltalen.
Pasienten ble dømt for til sammen 13 straffbare forhold, blant annet for hatefulle ytringer i andres nærvær. Vedkommende ble også dømt for hensynsløs atferd, her ble straffen skjerpet på grunn av det rasistiske innholdet.
Dommen omfatter en rekke andre forhold som trusler mot vektere og kasting av urinposer mot politiet.
Hatefulle ytringer
Sykepleieren ble også kalt «jævla neger» og «jævla svarting». Ved en annen anledning ropte tiltalte til en annen sykepleier: «Din jævla neger, kom tilbake der du kommer fra» og «deg skal jeg ta, din negersomalier».
Sykepleien skriver at de velger å skrive det som er sagt for å tydeliggjøre hvor retten setter ned foten og dømmer folk for rasistiske utsagn.
I dommen står det:
«Det er ikke tvil om at utsagnene mot sykepleieren var diskriminerende og hatefulle ettersom ytringene forhånet sykepleieren på grunn av hans hudfarge og nasjonale/etniske opprinnelse.»
Historisk dom
Uttalelsene fra tiltalte omfattes av straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.
Dommen er dermed historisk siden det er første gang en pasient dømmes på dette grunnlaget i en norsk rett.
Siden ytringene ikke ble fremsatt offentlig reduseres strafferammen fra tre til ett års fengsel, står det i dommen. Retten mener at den riktige reaksjonen på dette forholdet er at det ilegges en bot. Men fordi tiltalte også dømmes til betinget fengsel for en rekke andre forhold, legger de til 15 dagers fengsel for brudd på rasismeparagrafen.
Grov personsjikane
Tiltalte dømmes til 45 dagers fengsel for grov personsjikane basert på to av sykepleiernes hudfarge og etniske opprinnelse. Utsagnene omfattet trusler om fysiske integritetskrenkelser og kasting av gjenstander og mat.
Sykepleien skriver at straffen reduseres noe fordi to sykepleiere ved Ullern helsehus mente at plasseringen av den tiltalte på demensavdelingen var uegnet og utilstrekkelig ut fra de behovene for helsehjelp den tiltalte pasienten har. Tiltalte er i følge retten tilregnelig og lever ikke med demens.
Opplærende virkning
Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (Omod), sier til Sykepleien at denne dommen skaper presedens, og mener arbeidsgivere nå har fått et juridisk dokument de kan bruke for å støtte sine ansatte som utsettes for rasisme i helsevesenet.
– Vi må slutte å bagatellisere rasisme i arbeidslivet, denne dommen gir økt rettssikkerhet for alle i helsevesenet og andre bransjer, sier de Leon.
På spørsmål fra Sykepleien om sykepleieres dilemma med taushetsplikt, svarer de Leon slik:
– Dokumentasjon er viktig. Man må filme, ta opp lyd eller ha vitner i slike saker, om man skal vinne dem i rettsapparatet, sier de Leon og understreker at du har rett til å ta opp en samtale du selv er en del av.
– Det er også viktig å huske på at man ikke alltid må gå til retten med slike saker, nå kan vi bruke denne dommen som et verktøy overfor de som ikke forstår at dette er straffbart.
De Leon mener at sykepleiere kan si til pårørende og pasienter:
– Er du klar over at det du sier til meg nå er straffbart, du kan få fengsel for dette?
Det vil ha en effekt, mener de Leon.