Stortingspresidenten skuffet over Drammen-vedtaket: – Sånn kan vi ikke ha det

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er ikke imponert over flyktningvedtaket i kommunestyret i Drammen. Han ber hjembyen snu i vedtaket om kun å ta imot flyktninger fra Ukraina.
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Drammens vedtak om kun å ta imot flyktninger fra Ukraina er skuffende og dårlig integreringspolitikk, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Stortingspresidenten er selv fra Drammen og ber hjembyen revurdere vedtaket, melder Dagbladet.

– Å si ja til noen og nei til andre basert på hvilket land man kommer fra, er en splittende forskjellsbehandling og dårlig integreringspolitikk. Sånn skal vi ikke ha det i verken Norge eller Drammen, sier han til avisen.

Gharahkhani mener et slikt vedtak er ødeleggende for integreringen og den samlede politikken for Ukraina.

Et knapt flertall i kommunestyret i Drammen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti, sto bak det omstridte vedtaket. Det har ført til kraftige reaksjoner hos mange, og Statsforvalteren skal kontrollere om vedtaket i det hele tatt er lovlig.

Statsforvalteren varsler konklusjon om Drammen-vedtaket innen slutten av mars

Innen slutten av mars skal statsforvalteren ha tatt stilling til om vedtaket fra Drammen kommune om å kun ta imot ukrainske flyktninger, er lovlig.

Statsforvalteren sier de vil bruke opptil en måned fra de får Drammen kommunes redegjørelse for vedtaket.

– Det følger av våre interne rutiner om lovlighetskontroll at vi skal behandle saken innen en måned fra vi har mottatt nærmere opplysninger fra kommunen, skriver avdelingsdirektør Hege Skaanes Nyhus i juridisk avdeling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken i en e-post til NTB.

Ettersom kommunedirektøren har fått fram til 28. februar til å redegjøre for vedtakets rettslige sider, er Statsforvalteren ferdig med sin behandling senest innen slutten av mars.

Onsdag varslet Statsforvalteren at de skulle foreta en lovlighetskontroll på vedtaket. Det går ut på å sjekke at vedtaket er truffet av rett myndighet, at saksbehandlingsreglene er fulgt og at vedtaket har et lovlig innhold, ifølge Nyhus.

En av fire saker oppheves

Hvis det foreligger såkalt særlige grunner, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet på eget initiativ kontrollere om et kommunalt fattet vedtak er lovlig. Denne myndigheten er delegert til statsforvalterne.

– Vi mottar årlig et sted mellom 30 og 50 slike anmodninger, men få av disse ender med en full lovlighetskontroll, sier Nyhus.

I de sakene hvor de gjennomfører en lovlighetskontroll, er det i snitt 25 prosent av sakene som ender med at kommunens vedtak oppheves som ugyldig.

Støre kraftig imot vedtaket

Mange, blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), har reagert kraftig på vedtaket fra Drammen.

– Jeg mener at vi ikke kan ha det slik, at 350 kommuner i Norge skal velge hvilken konflikt de skal ta imot folk fra. Da mister vi det gode systemet vi har i dag, hvor vi sikrer god bosetting av flyktninger, sa Støre til NRK onsdag.

Simon Nordanger, gruppeleder for Senterpartiet i Drammen, har også vært en skarp kritiker av forslaget og har nå anmeldt kommunestyret. Han mener det bryter med både diskrimineringsloven og Grunnloven.

(©NTB)