Foto: Skjermdump - Norssomnews
- Anwar: – Hijab er mitt valg, min rett - 05.02.2025
- Musk sin støtte til det høyreekstreme partiet AfD er farlig - 30.01.2025
- Arbeidsplassen er en hovedarena for rasisme - 30.01.2025
Rasool starter foredraget med å introdusere seg selv.
– Jeg jobber med ungdomskriminalitet og MC kriminalitet og gjenger på hverdagen. På kveldstid driver jeg eget treningssenter som heter Fighters Gym Oslo på Mortensrud. Jeg er gift, har fire barn og to barnebarn, starter han med.
På åtti og nitti tallet var Rasool omtalt som gjengleder for både Young Guns og A-gjengen og har til sammen sonet 18 år i fengsel.
Veien inn i kriminalitet startet i tjueårene da han fikk jobb av Oslo kommune til å undervise innvandrere i kampsport. Samtidig jobbet han som dørvakt og diskriminerte ikke mot personer med innvandrerbakgrunn slik han beskriver at hvite dørvakter gjorde. Det dannet seg en vennegjeng rundt han og etterhvert begynte slåsskampene.
– Media og politiet kaller det for gjeng, jeg kaller det for brødre og venneflokk, men det brorskapet levde i en boble og alt som skjedde inni bobla, det var bare det som telte. Selv om det var slåssing, skyting, knivstikking, balltre – alt mulig. Alt som skjedde i bobla det var bra, forteller han.
I 1997 fikk Rasool en tolvårs dom og politiet karakteriserte han som Norges farligste mann.
– Mens jeg satt inne i de tolv årene gikk det tre år før den bobla sprakk. Grunnen til det var at, da jeg gikk første året, det gikk greit. Andre året, jeg begynte å tenke: hvor er alle brødrene mine? Hvor er alle kammeratene mine? Det gikk to og et halvt år, jeg ringte: hallo bror, hva skjer?, forteller han.
Kan du ringe senere?
De han hadde ansett som brødre sier de ikke har tid til å prate med han. Rasool hadde 20 minutter med ringetid i uka og hadde nå brukt dem på å bli avfeid. Det var bare familien som kom på besøk og han innså at han hadde brukt tid på feil mennesker.
Av over hundre brødre var det bare en håndfull som møtte opp i begravelsen til Rasool sin datter. Dette gjorde det enda klarere for Rasool at han aldri skulle tilbake til det falske brorskapet.
Flau av å være gangster
Rasool ble sluppet ut i 2012 og var klar for et nytt liv. Han hadde fullført videregående og tatt et år med kriminologi på høyskole imens han satt inne.
– En ting var helt sikkert. Jeg skulle ikke tilbake i det samme gamle miljøet, sier han.
Han søkte på jobber og programmer, men det var ingen organisasjon som stilte opp for han. Etterhvert var han heldig og fikk jobb på en gym, og senere ble han den første til å introdusere Thaiboksing til Norge.
Flere spurte om livshistorien hans og i starten ville han ikke dele.
– Jeg var flau. Flau av å være gangster. Det var et mareritt i seg sjøl, sier han.
Etter noen år bestemte han seg for å åpne opp om sin historie og begynte å holde foredrag for både unge og voksne.
– Ungdommer er opptatt av to ting: høre grov historie og høre hvor mye penger det er. Jeg sier til dem at til sammen har jeg sittet 18 år i fengselet og på de 18 årene har jeg ikke tjent noen ting, forteller han.
Når ungdommen spør han om det verste han har gjort svarer Rasool:
– Det verste jeg har gjort er at jeg har sviktet min familie og mine barn, sier han.
Foreldrene må samarbeide
– Under mitt forebyggende arbeid så retter jeg en del ting mot foreldrerollen. Foreldrene er veldig viktig å ha med for forebyggende arbeid. Vi må ha med mamma. Vi må ha med pappa. Det går ikke alene, sier han.
Rasool snakker om foreldre som blir løyet til av barna sine, foreldre som ikke har tid til barna sine, foreldre som truer med eller faktisk sender barna sine til hjemlandet og foreldre som ikke tør å anmelde på grunn av ære og skam. Disse faktorene må jobbes med.
Han mener foreldre vet veldig godt når barnet holder på med noe de ikke skal og at uvitenhet ikke er en unnskyldning.
– Hvis han ikke har jobb og kommer med nye sko, ny bukse og sånn skikkelig med gullkjeder og Rolex klokke, vi vet hvor det kommer fra. Kjennetegnene er enkle, men vi må bare innse problemet, sier han.
Det er ikke bare foreldre som må hjelpe til, men også andre voksne og rollemodeller.
– Jeg var i en moske og sa til forstanderen at jeg kunne holde foredrag for barn og ungdommer og foreldrene. Han sa: nei i denne moskeen har vi ikke noen foreldre som har problemer med sine barn, forteller han.
Å bli avvist fra å holde slike foredrag mener Rasool er et stort problem. Det er nettopp denne typen hemmelighetsful holdning som er med på å skape problemer.
– Hvis dere er åpne får dere hjelp, hvis dere er lukka får dere ingen hjelp, sier han.
Jobb, nettverk og aktiviteter
Foreldre må motivere barna sine til å slutte med kriminalitet og så skal de som jobber med forebyggende arbeid, slik Rasool gjør, hjelpe til med å finne løsninger.
– Vi skal gi muligheter til de barna. Jobb er veldig viktig. Vi skal gå sammen for å finne en bra jobb til dem. Gå sammen og finne et bra nettverk til dem og aktiviteter, sier han.
Selv holder han åpent for unge slik at de kan komme til gymmen hans isteden for å vandre i gatene.
– Jeg har nattåpent på fredag og lørdag for at ungdommen skal komme og vi vet hva de driver med. De kan trene, de får mat, de får pizza, de får vafler. Jeg får ikke noe støtte, jeg må betale fra min egen lomme, men det er forebyggende arbeid, informerer han om.
Men dersom foreldre tar økonomisk støtte fra kriminelle penger hjelper ikke det forebyggende arbeidet, da er man like langt.
– Vi må gå sammen for å skape muligheter for ungdommene, sier han.
Veien ut av kriminalitet
Rasool forteller om Passus-programmet hvor han jobber som erfaringskonsulent. Det varer 18 måneder og er laget for de som har lyst til å forlate et kriminelt miljø.
– Vi jobber med hodet hans, jobber med stilen hans, klesstilen hans – alt. Men om han har trusselbilde i for eksempel Oslo flytter vi han til Stavanger, til Bergen, Trondheim, kanskje til Sverige. Ingen får vite det, sier han.
Programmet bruker penger fra statsbudsjettet så på de 18 månedene individet er i programmet trenger hen ikke å tenke på økonomi.
– Vi skaffer han et nytt nettverk, nye venner, som han velger, men vi er med han hele veien. Vi hjelper med bolig, daglig oppfølging og bearbeidelse av traumer. Vi gir han nye muligheter, trygget og sikkerhet, informerer han om.
Etter 18 måneder må individet stå på egne bein, men har 24 måneders ettervern hvor Passus fortsatt er tilgjengelig for hjelp.
Rasool avslutter med å fortelle om Exit-programmet som fokuserer på radikaliserte individer. Det varer også i 18 måneder hvor de jobber med tankemønster, integrering, gode nettverk og hobbyer. Likt som Passus-programmet har Exit-programmet også 24 måneder med ettervern.
