Foto: Erlend Auestad Danielsen og Trond Høines
Nå stevner hun staten for brudd på menneskerettighetene og medvirkning til menneskehandel.
Uma Feed leverte onsdag, sammen med advokat André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland, stevning mot staten. Søksmålet retter seg mot Barne- og familiedepartementet og bygger på at norske myndigheter skal ha krenket hennes rett til privat- og familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, samt medvirket til menneskehandel i strid med EMK artikkel 4.
Hun ber retten avsi en fastsettelsesdom som kan få betydning også for andre utenlandsadopterte.
Leverte varsel om søksmål tidligere
Feed har levert et varsel om søksmål mot den norske staten i september i fjor. Hun mente Norge har tilrettelagt for et adopsjonssystem der det har skjedd menneskehandel og menneskerettighetsbrudd.
Søksmålet kommer få dager etter at Granskingsutvalget la frem sin omfattende NOU om norske utenlandsadopsjoner der utvalget konkluderte med at det over flere tiår forekom alvorlige og systematiske svikt i kontrollen av internasjonale adopsjoner. Rapporten beskriver blant annet mangelfull dokumentkontroll, svak myndighetsoppfølging og forhold som kan ha vært ulovlige og uetiske. Utvalget understreket samtidig at det ikke var mulig å fastslå omfanget av ulovlige adopsjoner, men mente at risikoen var betydelig.
Feed mener rapportens konklusjoner styrker hennes sak.
– For litt over tre år siden fikk jeg bevis på at min adopsjon var ulovlig. Ved et tilfeldig DNA-søk hos sørkoreansk politi fant jeg min biologiske familie. Ingen av opplysningene i adopsjonsmappen min viste seg å være korrekte, sier hun til Utrop.
Mener staten har ansvaret
I stevningen argumenteres det for at staten ikke kan fraskrive seg ansvaret ved å vise til at private adopsjonsforeninger gjennomførte deler av adopsjonsprosessen.
Det vises blant annet til granskningsutvalgets vurdering om at norske myndigheter hadde ansvar for å føre kontroll med adopsjonsformidlerne, og at ansvaret derfor fortsatt ligger hos staten. Videre pekes det på at kontrollen med foreldres samtykke var «svært mangelfull» på 1970- og 1980-tallet.
Ifølge stevningen burde norske myndigheter allerede på begynnelsen av 1980-tallet ha kjent til risikoen for at barn ble skilt fra sine biologiske foreldre uten gyldig samtykke.
Krever menneskerettighetene prøvd
Feed mener saken handler om langt mer enn hennes egen historie.
– Jeg vil at utenlandsadopterte skal få nyte de samme menneskerettigheter som andre her til lands, og at ingen barn eller voksne skal være ofre for menneskehandel. Jeg er ikke en vare. Intet menneske er, sier hun.
Hun understreker at søksmålet er prinsipielt og at målet er å skape presedens.
– Jeg går for presedens, og en fastsettelsesdom slik at dette kan gagne alle utenlandsadopterte, sier hun videre.
Mener krenkelsen fortsatt pågår
Et sentralt spørsmål i saken blir om kravene er foreldet.
Staten har tidligere anført at eventuelle krav knyttet til adopsjonen ble foreldet for over 20 år siden. Dette avvises i stevningen.
Feed mener krenkelsen fortsatt pågår fordi hun fortsatt er registrert med det hun omtaler som en falsk identitet i Folkeregisteret, og fordi norske myndigheter har avslått hennes krav om å få identiteten rettet. Dermed mener hun at foreldelsesfristen ikke har begynt å løpe.
Dedikerer saken til tre adopterte
Feed dedikerer rettssaken til minne om tre adopterte som døde under ulike tragiske omstendigheter, nemlig Arve Beheim Karlsen, Johanna Zhangjia Ihle Hansen og Oscar Andre Ocampo Overn.
Hun skriver at søksmålet også handler om å rette søkelyset mot de menneskelige konsekvensene av systemsvikt i adopsjonssystemet.
– De døde kommer ikke tilbake, skriver hun.
Kan bli en prinsippsak
Dersom saken kommer opp for domstolene, kan den bli den første i Norge hvor staten prøves rettslig for sitt ansvar i internasjonale adopsjoner etter menneskerettighetskonvensjonen.
Feed ber retten slå fast at staten har krenket hennes rettigheter etter EMK artikkel 8 og artikkel 4, og krever oppreisning samt dekning av sakskostnader.
