Da Mykola og Olha Fedoruk kom til Norge fra Ukraina, ville de raskt klare seg selv. Familien ble bosatt i Moss i november 2023. Mykola fant jobb før han begynte i introduksjonsprogrammet, og senere fikk også Olha arbeid.
Nå forsørger de familien og har begynt å bygge en framtid her, uten å ha deltatt på introduksjonsprogrammet. Likevel er det vanskelig å vite hvor lenge de kan planlegge for et liv i Norge.
Lærte norsk på jobben
Mykola er utdannet jurist. Før han flyktet fra Ukraina, hadde han blant annet arbeidet som internasjonal lastebilsjåfør. I Norge søkte han jobb gjennom Finn.no og ble ansatt som sjåfør hos Gasspesialisten. Tillatelsene hans til å frakte farlig gods kom til nytte.
Han hadde bare gått på norskkurs i omtrent halvannen måned da han begynte å jobbe. Språket var krevende, men en tålmodig kollega hjalp ham inn i samtalene på arbeidsplassen.
– I begynnelsen var språket veldig vanskelig, forteller Mykola til Utrop.
Kollegaen snakket sakte og gjentok nye ord. Etter hvert ble arbeidsdagene også norsktimer. Mykola opplevde at han lærte raskere fordi han måtte bruke språket hver dag.
Olha er utdannet kokk og konditor og bakte kaker på bestilling i Ukraina. Hun fikk senere jobb i samme selskap som mannen. Begge har også tatt kurs og truckførerbevis.
Jobbene er ikke nødvendigvis dem de ville valgt om alle muligheter sto åpne. For familien har det likevel vært viktig å tjene egne penger.
– Vi er ikke vant til å være avhengige av andre, sier de til Utrop.
Paret understreker at deres vei ikke passer for alle. De råder ikke andre ukrainere til å velge bort introduksjonsprogrammet. Selv måtte de finne ut av mye på egen hånd, og de mener at norskopplæring og veiledning kan være avgjørende for andre.
Regjeringen foreslår en ny vei til opphold
Den 17. september sendte regjeringen et forslag om en særskilt oppholdsordning for fordrevne fra Ukraina på høring. Personer som allerede har midlertidig kollektiv beskyttelse og er i arbeid, skal kunne søke om en annen oppholdstillatelse. Forslaget gjelder dem som fikk kollektiv beskyttelse senest 17. september 2026.
Regjeringen vurderer et krav om arbeidsinntekt på minst 2,8 eller 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de siste tolv månedene. Med dagens grunnbeløp tilsvarer det om lag 382 000 eller 410 000 kroner. Dersom også familiemedlemmer skal få opphold gjennom ordningen, foreslås det et høyere samlet inntektskrav.
En tillatelse etter den foreslåtte ordningen skal kunne gi grunnlag for permanent opphold etter tre år, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.
Ingen kan søke gjennom ordningen ennå
Forslaget er på høring til 30. oktober, og regjeringen sikter mot oppstart neste sommer. Den har samtidig sagt at den midlertidige kollektive beskyttelsen ikke skal avvikles i 2027.
For Fedoruk-familien gjør forslaget spørsmålet om arbeid og opphold mer presserende. Mykola forteller at han allerede har søkt om en annen type oppholdstillatelse, men at saken etter hans oppfatning knapt har beveget seg på nesten ett år.
Har utdanning, men får ikke brukt den
Andre ukrainere Utrop har snakket med, beskriver en annen vei inn i arbeidslivet. De har høyere utdanning og arbeidserfaring fra Ukraina, og flere sier at de behersker norsk godt. Likevel har de ikke fått jobb innenfor fagene sine. De ønsker å være anonyme.
En av kvinnene arbeider nå utenfor yrket hun hadde i Ukraina. Hun mener erfaringen hennes kunne kommet bedre til nytte dersom hun fikk muligheten til å bruke den.
– Jeg tror jeg kunne ha vært til mye større nytte dersom jeg fikk arbeide innenfor yrket mitt og bruke den mangeårige erfaringen jeg har fra Ukraina, sier hun til Utrop.
Andre forteller at de har norsk på B2-nivå, men arbeider i butikk eller med renhold. Noen har bare fått deltidsstillinger. De peker på krav om norsk erfaring, utdanning eller autorisasjon som hindre for å komme tilbake til yrkene sine.
For dem kan inntektskravet i den foreslåtte ordningen bli vanskelig å nå. Det gjelder også ukrainere som fremdeles går på skole eller studerer i Norge. Regjeringens forslag åpner en mulighet for dem som allerede tjener nok, mens veien er mer usikker for dem som ennå ikke har fått fotfeste i arbeidslivet.
Moss kommune oppfordret i januar arbeidsgivere til å bidra til at flere flyktninger får arbeid. Kommunen skrev at mange, særlig fra Ukraina, allerede hadde jobb, men at noen fortsatt sto utenfor. I forslaget til ny integreringsplan er utdanning og arbeid ett av tre satsingsområder.
Barna har fått et liv i Moss
For Fedoruk-familien handler tilværelsen i Norge om mer enn foreldrenes jobber. Eldstesønnen Maksym var 14 år da de kom hit. Han savnet vennene sine i Ukraina, men fant etter hvert et miljø gjennom boksingen i Moss. Nå går han på byggfag ved Malakoff videregående skole og fortsetter å satse på idretten.
De yngre barna har også fått venner og fritidsaktiviteter. Foreldrene forteller at barna snakker flytende norsk. Hjemme lærer Olha dem samtidig å lese ukrainsk, og familien holder fast ved maten og tradisjonene de tok med seg.
Familien har forsøkt å kjøpe bolig i Norge, men forteller at den midlertidige oppholdsstatusen har gjort det vanskelig. Arbeid, skole og venner gir hverdagen feste. Oppholdstillatelsen gjør likevel framtiden usikker.
– Vi kom hit for å få en trygg framtid for barna våre, sier familien til Utrop.
