Vil integrere seg, men mangler nordmenn

0Shares

Høsten 2000 ble tilbudet om gratis barnehage utvidet til også å gjelde fireåringene. Gamle Oslo ble valgt fordi andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn er høyere her enn i andre bydeler og bruken av barnehage lavere.

I forsøksbarnehagen arrangeres fester og andre fellessamlinger for barna og foreldrene flere ganger i halvåret. Flere av mødrene håpet at oppholdet i barnehagen skulle gi muligheter til å bli kjent med majoritetsbefolkningen. Det finnes imidlertid nesten ingen etnisk norske foreldre i barnehagen, viser en evaluering foretatt av Trude Brita Nergård ved NOVA.

De av foreldrene som treffer landsmenn i barnehagen, har ofte mest kontakt med disse. På fellessamlingene grupperer deltakerne seg gjerne rundt bord med personer som har samme språkbakgrunn som dem selv. For de som ikke kjenner noen eller ikke treffer landsmenn i barnehagen, representerer de ansatte ofte den viktigste kontakten. Dette gjelder ikke minst fedrene. De utgjør et lite mindretall, og snakker ofte ikke så mye med de andre tilstedeværende, viser rapporten.

I barnehagen møter mødrene andre mødre og blir kjent med ansatte – hvorav mange har innvandrerbakgrunn. De representerer alle ulike måter å leve på. Felles for de ansatte er at de har lært seg norsk og valgt å gå ut i arbeidslivet. Barnehagen er i seg selv et resultat av den moderne kvinnerollen. Om tilbudet om gratis barnehage ikke løser alle de praktiske problemene med barnetilsyn, kan det likevel virke som en stimulans og en tilskyndelse for mødrene til å lære seg språket, og til eventuelt å komme ut i arbeid. For noen vil det kunne skje på kort sikt, for andre på lengere sikt. Dette er konklusjonen i rapporten.