Foreslår mer effektivt asylsamarbeid

0Shares

Norge deltar i dag i det europeiske Dublin-samarbeidet, som regulerer hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller EU. Fristene landene imellom for å komme frem til hvem som skal ha ansvaret for en asylsøker og søknaden, skal nå bli skjerpet.

I en odelstingsproposisjon som legges frem i dag, foreslår Regjeringen at utlendingsloven endres slik at denne innskjerpingen også gjelder for Dublin- saker hvor norske myndigheter kommer inn.

– Dublin-samarbeidet er viktig for Norge, sier statsråd Erna Solberg. – De nye reglene gjør at man raskere kan komme i gang med realitetsbehandlingen av asylsøknadene. Dette vil styrke asylsøkernes stilling.

Forordningen innebærer også at sanksjonene overfor statene innskjerpes. Det å ikke overholde en tidsfrist er nå likestilt med aksept av ansvar. Et annet viktig punkt som er endret, er at hensynet til familiens enhet er bedre ivaretatt. Forordningen styrker blant annet sammenføring av familiemedlemmer under saksbehandling. Også enslige mindreårige asylsøkeres stilling styrkes i forordningen.

Norsk tilknytning til Dublin II-forordningen krever endringer i utlendingsloven. Utlendingsloven regulerer retten til asyl for flyktninger som er i riket eller på norsk grense. Det gjøres i dag unntak fra denne retten for flyktninger som kan kreves mottatt av et annet land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublin-konvensjonen. Videre gir utlendingsloven i dag myndighetene adgang til å utveksle opplysninger om enkeltpersoner, i den utstrekning Norge er forpliktet til det som følge av Dublin-konvensjonen. Fordi Dublin-konvensjonen vil bli erstattet av Dublin II-forordningen, må også henvisningene i loven til konvensjonen endres.